Look to Akkarfjord! (nr 3 i en serie)

Er det ikke flott at man kan ta en båt sammen med en drøss med andre mennesker, for så å ikke lenge etterpå ende opp i en fjordarm, som har både innbyggere, fiskebruk, skole, kameler, samt øvrige mennesker? Mennesker med visjoner om å få til noe, ikke bare for seg selv, men også for sambygdinger og tilreisende?

"Lokalen" er full idet vi legger fra kai i Hammerfest, men slettes ikke alle skal til Akkarfjord. Hyttefolk, samt noen fastboende er også på vei til Skippernes, Hellefjord, Lundhamn, Langstrand, Sletnes eller Kårhamn. 

Så herlig å kunne komme til slike paradis etter en hyggelig passiar med forventningsfulle folk. 

Og så herlig å komme til en gjeng med inkluderende mennesker, som har rømmegrøten på kok. 

Senere ble det kveld og natt med god drikke, brettspill og røverhistorier.

En lørdagstur downtown Akkarfjord er hyggelig, og et eventuelt savn av lørdagsaviser blir bryskt avfeid av de fastboende. 

Men, vi får kjøpt både ferske torsketunger, kveite og torsk, før vi legger turen bort til Storsand, som viser seg fra sin kanskje aller beste side. Strålende sol, tilnærmet vindstille, skjellsanking, med kaffe og sjokolade i sekken. 

Et tentativt bål ble det også.

Utpå kvelden ble det middag, med både torsketunger, kveite og torsk. 

Alt ble pannestekt, og alt var godt. 

Litt diskusjoner ble det også, om hvorvidt tungene skulle paneres eller ikke. Etter litt forsking, samt innhenting av råd fra de profesjonelle, har man kommet frem til at litt hvetemel gjør susen, iblandet salt, pepper og karri. Videre er det helt nødvendig med ei skikkelig varm panne, med både smør (for smak) og smaksnøytral olje (for temperatur).

Tilbehør til torsketunger? Får man tak i endiver, så er det en god idé å prøve dem. Del dem opp i lange blader, før de kokes i en blanding av smør, honning og god hvitvinseddik. 

Endivene legges opphakket (som en slags marmelade) i en dam på midten, de sprøstekte tungene oppå. Kraften som har dannet seg i endivekjelen, ringles rundt. 

Med en sitronbåt ved siden av.

Jeg vil tro at hjemmelaget remulade (majones, litt rømme, finhakket sjalottløk, finhakket sylteagurk, finhakket kapers) også er bra. 

Hvis man skal ha et tilbehør til ovnsbakt torsk, så er mitt forslag purre. Kokt i fløte, med litt salt og sitron. 

Kok så lenge som mulig. 

En vintergrønnsak til en fisk som er best nå på vinteren. 

Som en liten epilog, kan det fortelles at en skoleansatt satte ut rykter om bading på lørdagskvelden. 

I bassenget. 

På skolen. 

Det ble noe av.

Helt greit, lizm.

En helg i Akkarfjord.

Veldig godt.

For sjelen.

Han Mikkel

Jeg hadde tenkt å skrive om det beste jeg vet. 

Jeg lurte på om jeg i utfyllende ordelag skulle skrive om den første gangen jeg satte tennene i et stykke med velmodnet, sør-afrikansk entrecote. Da jeg virkelig forsto at det ikke er indrefileten som gjelder. Da jeg skjønte at smak er viktigere enn mørhet.

Jeg kunne ha pludret om béarnaisesausens alkymi, eller om de deilige grønne bønnene, som ikke skal være for godt kokt. Kanskje jeg skulle ha sådd tvil om potetvalget; pommes frites? ovnsbakte? 

Hva slags vin?

Det får bli en annen gang, for i dag, mandag, tenkte jeg rett og slett… Nei, jeg vil ikke skrive hva jeg tenkte, men jeg kan jo fortelle at jeg ble både sint og trist, om hverandre, ganske likt med andre reaksjoner som ble bekjentgjort på sosiale medier utover ettermiddagen.

Da faren min døde, kom det noen venner av familien på døra med et brød. Noen kom med en kake også. 

Mamma satte veldig pris på det. 

Jeg også, ikke minst fordi brødet var godt, og kaken også. I all sorgen gikk livet videre; vi måtte spise, og det hjalp at maten smakte.

Ettersom huset fyltes opp av familie og langveisfarende, ble mat og drikke viktigere og viktigere. 

Med maten rundt bordet kom historiene og minnene, og oppe i alt det triste, ble måltidene som små øyer, en varm avveksling. 

Dagen etter pappas begravelse, var vi ikke så mange i huset. 

Snitterestene var spist til frokost, og vi som var igjen sa til mamma at vi ville dra til fiskebutikken i Langesund for å handle middag. 

"Dere kan jo eventuelt se om de har reker?", var svaret. Jeg skjønte, der og da, at dette kom til å gå seg til. Reker er det beste mamma vet.

Superkokk Ferran Adria har visstnok sagt at chili er en ironisk grønnsak. 

Jeg har, mange ganger, tenkt på hva han mener med det. 

Det jeg i (det minste) har kommet frem til, er at chili har en hvis dybde, gjerne med flere lag av smak. Videre finnes det mange sorter, med varierende farge og styrke. 

Det er klart at han likte chili, mannen som skrev om smågriser i 1980.

Jeg er sikker på at han likte lime og sitroner også; han visste at litt syre kunne gi enda flere dimensjoner, ved for eksempel å gi friskhet til det rike (som man sier på engelsk). 

Han betydde mye for mange, på mange nivåer, og jeg skal lage en drikk for å feire livet hans. 

Med masse isbiter, litt brunt sukker (sødme), sitron og lime (friskhet), samt litt varmende (men tvetydig) chili. 

Som Tore Hansen.

Veldig god.

Ekte menn spiser også fiskepinner

Jeg kjenner mennesker som er glade i å kjøpe ting. Musikkinstrumenter, hifi-anlegg, mobiltelefoner, datamaskiner, elektroniske duppedingser og andre duppedingser. Musikervenner er verst, da de skal ha enten veldig nye og/eller veldig gamle instrumenter (begge deler er veldig dyrt), eller veldig nye og/eller veldig gamle effektpedaler - forsterkere - effektrack. I tillegg skal selvfølgelig musikerne ha den siste Mac'en som er å oppdrive.

Selv spiller jeg trommer, og har nylig kjøpt nye. Men de forrige kjøpte jeg i 1985. Til omtrent samme pris. Ikke så mye innkjøp, der, altså, hvis man ser bort fra ny telefon og bytte av datamaskin i ny og ne (og det må man jo, stadig vekk).

Men, kjøkkenet, da? Skjer det noe der? Har det skjedd noe som gjør at vi må gjøre om på det? Bytter vi ut kjeler annethvert år? Tenk om vi skulle byttet komfyr like ofte som mange av oss bytter datamaskin (komfyrer er billigere)? 

For å lage god mat, trenger man ingen sous vide-maskin, men det kan jo hende at det er kult med en? 

Jeg beøkte Sous Vide Norge sin butikk i mathallen i Oslo i januar, og det så ut som om de hadde en grei omsetning. Alginater (fra alger, erstatter gelatin) og slike ting gikk unna, i tillegg til maskiner av ymse slag og størrelser. 

Selv kjøpte jeg en ny kniv. 

Den tar ikke så mye plass. 

Det er vel sånn at noen kjeler og panner, en varmekilde eller to, så blir det gjerne ganske bra. 

Særlig hvis man har en eller to bra kniver. 

Jeg er helt sikker på at det finnes mange sløve kniver her i byen;  selv har jeg flere av dem. 

En som kan slipe kniver, burde kunne ha en god inntekt, også her i byen. 

En skarp kniv er i alle fall en sterk motivasjon til å lage mat fra grunnen av. Faren for å skjære seg er til og med mindre, det vet alle som har prøvd å skjære løk med en sløv kniv.

Min nye kniv har ikke fått så mange utfordringer enda. Men det går greit å skjære løk, og det å skjære igjennom en tomat (den ultimate testen) er som en lek.

Derfor har salater med mye tomat blitt oftere å se her i huset. Den enkleste varianten består av tynne skiver sjalottløk og skivet tomat, Dressingen består av tre deler veldig god olivenolje og en del billig balsamicoedikk (man trenger ikke så mye dressing, forresten). 

Salt og kvernet sort pepper.

Litt høvlet parmesan gjør susen.

Kanskje bladpersille eller basilikum.

Forøvrig kan det meldes om fiskepinner, hjemmelagde sådanne. Flere har skrevet om det i det siste, så jeg tenkte også å prøve noe slikt. 

Anbefales:

Ta en voksen seifilet, og skjær bort buken. Del så opp i ca 2 cm brede pinner (på tvers). Dypp disse først i et sammenpisket egg, deretter i en blanding av hvetemel og brødrasp. Stek i en blanding av olje og smør på medium sterk varme (og vær tålmodig, la steke en god stund før du snur). 

Til dette er det supert med en variant av "mushy peas". Til en pose frosne selskapserter finhakker du en tommelfingerstor bit med fersk ingefær, sammen med en like stor bit rød chilli. Kok opp, sil av vannet, ha i en klikk med godt smør. 

Bruk en stapper, og halvknus ertene.

Skvis litt lime eller sitron over.

Servér med kokte poteter. Smeltet smør er strengt tatt ikke nødvendig.

Siden dette er billig mat, så er det fullt mulig å servere et glass riesling til.

Veldig godt.

Hei sol. Hei same.

Vi er inne i en fin tid. 

Da sola tittet inn gjennom stuevinduet på lørdag, var det et herlig gjensyn. 

"Juhuuu," ble det sagt, "velkommen tilbake, så fint å se deg her hos oss."

Hvilken flaks, da, at naboen i 4B hadde invitert på cava og kongekrabbe, slik at vi fikk feiret solas tilbakekomst skikkelig.

Man lar seg påvirke av været, i alle fall gjør jeg det. Grå dager gir grunn til trøstespising, og fine dager gir grunn til gladspising. Supre dager gir i tillegg grunn til litt musserende. 

Uansett vær, så bør man spise godt, mener nå jeg, og i det flotte vinterværet vi nå har, ser jeg ingen grunn til å ikke spise is.

Is er jo så godt, og det er jammen meg sorbet også. 

Etter at den nye ismaskinen kom i hus, har vi laget vaniljeis, durianis, pistasjis, mandelis, kokossorbet og eplesorbet. Vi har til og med laget lakrisis, og den ble kjempegod, selvom vi ikke fikk tak i ekte lakris her i byen, og dermed måtte ty til Skippern lakrisbåter. 

Før fikk man lakrisrot på apoteket. 

Men hvilken is ville passe best til å hilse på sola? Appelsinis, kanskje? Eller er det påskeis? Sitronsorbet, eller limesorbet, eller en blanding av disse? Etter å ha fått brødrene Hellstrøms isbok i hus, så har jeg i alle fall skjønt at det er mange muligheter. 

Boka fant jeg hos G. Hagen, og den var på tilbud, billigere enn den prisen mamma hadde betalt når hun kjøpte den på internettet.

Hellstrøms grunnoppskrift på vaniljeis:

5 dl helmelk

2,5 dl kremfløte

200 gram sukker

6 eggeplommer

2 vaniljestenger (Tahiti eller Bourbon, hvis du får tak i)

Del vaniljestenger på langs, og skrap ut frøene. Kok opp melk, fløte, vaniljestenger og frø. Ta kjelen til side, og la trekke under lokk i 20 minutter. Lag eggedosis av egg og sukker. Tilsett melkeblandingen i eggedosisen under omrøring. Ha over i en ren kjele, varm opp til ca 80 grader (mens du rører) til den tykner. Sil blandingen over i en bolle, og avkjøl. Kjør i iskremmaskin til den er ferdig. 

Hvis du ikke har ismaskin, så kan du sette isblandingen i i fryseren, for så å ta den ut og røre i den med jevne mellomrom. Det blir også bra.

Hvis du skal tilsette noe, så gjør det med gode råvarer. Bruk ekte vanilje, fersk frukt (husk skallet, dog kanskje ikke på banan!), kanskje til og med selvplukkede bær. 

I anledning samefolkets dag, som er på førstkommende onsdag, kommer jeg nok til å prøve meg på multeis. 

Hva med tyttebæris, eller blåbæris? Sorbet av krøkebærsaft?

Ei skal vi heller glemme at man kan lage is og sorbet med grønnsaker og urter. Rødbetsorbet, for eksempel, har jeg smakt til en forrett med viltkjøtt. Parmesanis har jeg også sett, og aspargessorbet skal visst være godt. Jeg har sett en oppskrift på rosmarinis også, og det gjør meg nysgjerrig; kan det være godt til lammekjøtt? Hva med iskrem tilsatt finnmarkspors? Kan det være noe til ytrefilet av reinsdyr? 

Menyen til den 6. februar begynner å ta form, og jeg vet allerede nå at det kommer til å bli

veldig godt.