mandag 29. juli 2013

hjemme hos charls.no


For en herlig kveld det ble. 
Og slik en vidunderlig mat!

Jeg har skrevet om Runar før; at han har fått til noe bra med sin kokkeutdannelse, sin blogg, sin genuine interesse for de gode tingene. Mannen er levende opptatt av mat, 24 timer i døgnet, med unntak av de timene han bruker på å ta bilder, skrive dikt, eller noe annet kreativt. Han har i seg en utrolig trang til utfoldelse, og han får det til også. Leiligheten til han og kona Maria er superlekker, hvor første etasje stort sett er viet mat. Hagen er flott, med nennsomt innsamlede markjordbærplanter, blåbærlyng, samt villbringebær. Ikke langt borte fra hagen har han sine hemmelige soppsteder. 

Dette var menyen, forrige søndag:
Apertif av hyllebærsaft, hyllebærlikør, soda, is, markjordbær.
Stekte kamskjell, gulrot / appelsinpurré, løkmarmelade, småsalat.
Grillet økologisk entrecôte, trøffelrisottto, årets første kantareller, foie gras.
Rømme- og dillmousse, hyllebærjusmarinerte bringebær, andre friske bær fra hagen. Sesamkjeks.

En slik meny tar gjerne pusten fra en. På papiret.
Når man spiser noe slikt hjemme hos folk, får man bakoversveis i tillegg; de perfekt stekte kamskjellene, smaksintensiteten i den silkeglatte purréen, som sammen med løkmarmeladen gir en opplevelse av noe opphøyet (oppblåst språk her, men jeg mener det). Stykket med entrecôte, som ikke er vanvittig mørt, men har en utrolig smaksrikdom; de små kantarellene, den perfekte risottoen, den dekadente opplevelsen av andelever…

Og så desserten, hvor den dominerende smaken er (i alle fall for meg) dill. 
Jepp.
Dill til dessert. Ikke til rekene.
Runar vet at jeg har vist interesse for hans bruk av dill i desserter tidligere (for eksempel i sukkerbrød), så derfor har han brukt godt med tid på å tenke ut dagens søte avslutning.
Hva kan man så si? Sånn i etterkant?

Veldig godt. 
Minst.

Her følger oppskriften på Runars rømme- og dillmousse (til 6 porsjoner):

9 dl Rørosrømme eller sæterrømme
3 små potter dill
160  gram sukker
Frøene fra en halv vaniljestang
3,5 plater gelatin

Legg gelatin i kaldt vann. Grovkutt dillen, og kjør den med sukkeret i blender eller matmølle. Ha dette i en piskebolle sammen med vaniljefrøene og 8 dl rømme. Pisk til kremkonsistens. Varm den siste dl med rømme lett, og smelt den oppbløtte gelatinen inn i denne. Tilsett så denne i dillkremen i en tynn stråle, mens du pisker godt til fyldig kremkonsistens. Ha eventuelt over i sprøytepose, og sett kjølig mens moussen setter seg (hvis du vil servere i porsjonsformer, er ikke dette noen dum idé).

Servér gjerne med friske og/eller marinerte (hylleblomst) bær. Kanskje til og med med litt sprøtt bakverk (se charls.no for inspirasjon).

Supert!

søndag 21. juli 2013

En hilsen fra sør i Norge


Hei og hopp til dere alle.
Det ble makrell på oss i sommer også. Etter ca 2075 kilometer i bil.
Turen gikk egentlig lekende lett, takket være spennende krimlydbøker, lånt på Hammerfest bibliotek (pausene kunne liksom ikke bli for lange, da vi måtte inn i bilen for å hørekjøre videre).
På Stathelle ventet mamma med det som skulle bli sommerens beste måltid, så langt; stekt makrell, nypoteter og agurksalat.
Makrellen var ikke så stor, så den ble tilberedt rund, med persille i buken, salt og pepper. 
Kun med smør i panna. 
Noen vil kanskje bruke olje også, for å få høyere varme og sprøtt skinn. Det er ikke tradisjon hos oss. 
Lettkokte nypoteter med dill hører med, sammen med mammas agurksalat:

1 slangeagurk
2 ss vann
2 ss eplecidereddik
1 ss sukker
Noen runder med pepperkverna.

Snitt agurken til skiver med ostehøvel. Legg skivene i en bolle, og tilsett resten av ingrediensene. La det stå kaldt en stund før servering. Siden denne salaten inneholder vann, brukes det ikke salt. Videre er det essensielt å bruke eplecidereddik. Finnes det mer dill, så blir ikke salaten noe verre av det.

Til dessert hadde vi kald suppe av medbragt rabarbra og lokale jordbær. Rabarbraen hadde vi med fra Sollerön ved Mora i Sverige, hvor vi hadde kaffestopp hos våre venner Olle og Yvonne. Kjempegodt. 
På Sollerön ligger forresten Utanmyra, stedet som er det geografiske utgangspunktet for en vise, gjort verdenskjent i Jan Johanssons jazzete versjon (finnes på platen Jazz på Svenska, en klassiker). Dette ble vi minnet på dagen etter, da vi var på konsert med Bo Kaspers Orkester (den som ser koblingen her, har grunn til å være fornøyd med seg selv. Den som ikke gjør det, ta utfordringen og få en aha-opplevelse). Jeg tror det er tredje sommeren på rad at vi hører Bo Kaspers orkester på Wrightegården i Langesund, og det er like hyggelig hver gang. Ikke farlig, ikke utfordrende heller; bare fin musikk, fremført av dyktige folk med glimt i øyet.

I går var vi i nabobygda Brevik på Bacalaofestival, og det var helt supert. Man anslår at ca ti tusen mennesker var innom for å spise denne "portugisiske" retten. Arrangørene, en gjeng med gamle sjømenn og likesinnede, hadde gjort en god jobb. Maten var god, og ølet og akevitten likeså. Gamle kjente traff man også. 
Så moro, at en liten, søvnig, og nesten akterutselt by kan bli en sydende masse av glade folk! Stemningen nådde toppunktet ca klokka fire på ettermiddagen, og da var det over. De som ville fortsette festen, arrangerte videre private utskeielser. Dermed ble ikke tålmodigheten til de som bor i sentrum brutt.

Bacalao er utvannet klippfisk, tomat (fra boks), olivenolje, potet og løk. Syreelementet i retten er som regel hvitvin. 
Noen bruker oliven også.
Det finnes hundrevis av oppskrifter, som alle er avhengige av kvaliteten på (først og fremst) fisken.

Denne sommeren har til nå vært helt utrolig bra. Vi har hatt supert vær i nord, og nå fortsetter det her i sør. Og ikke nok med det; i kveld skal vi på middagsbesøk til matmann Runar, mannen bak bloggen charls.no, som jeg har skrevet om tidligere i denne spalte.
Muligens følger det en rapport. Vi skal straks sette oss på bussen, med forventninger om at det blir

veldig godt.

torsdag 11. juli 2013

Look øst 2.0 (nr 4 i en serie)



Så var man der igjen, i den bygda som tok så vel i mot meg, for første gang i 2006. Jeg hadde blitt hyrt for å jobbe med storbandet der; fløy et stykke, tok buss et stykke til. 
Etter å ha sjekket inn på hotellet, tok jeg en tur ut. Møtte vennlige blikk, ble regelrett passet opp, folk lurte på hvem jeg var for en? Jeg forklarte mitt ærend, hvorpå folk svarte "Åja, vi har ventet på deg. Velkommen hit!" 

For en herlig velkomst, og hvilke herlige mennesker! 
I eI lita bygd, med 1200 mennesker, Som har eget storband som øver to ganger i uka?
Som har en kommunalt ansatt fikser, som blir med storbandet som lydmann, når det skal konserteres i nabobygda? Makalaust.

En av Finnmarks hyggeligste butikker finner man her; en bokhandel, som ikke tilhører noen kjede. Er ikke det en herlig idé? At man stoler på seg selv og sin fagkunnskap? Et veldig godt utvalg i bøker, såklart, men også god kaffe og moderne kaffeutstyr. 
Samt litt lys og pyntegjenstander.  Dog, det beste med Nordkyn bok og papir er vertskapet; Gørild og Tore er glade i bøker og mennesker, noe som er et pre hvis man er i deres bransje. Jeg gleder meg alltid til å besøke dem, og jeg har til gode å bli skuffet.

De har altså hotell i bygda. Et lite, litt umoderne, men veldig koselig hotell. Her er puben, som selger god drikke, pizza, lokalt tilvirket boknafisk og annet godt. Man kan også drikke noe godt, spille biljard, eller høre musikk her, da dette er storbandets faste scene, samt scene for de lokale bandene som sokner til rockeklubben (som har egne øvingslokaler). Omreisende band spiller også i puben, og noen av dem kommer veldig gjerne tilbake, rett og slett fordi det er et bra sted å spille. 

Muligens kommer de tilbake i juni, under den årlige Chrisfestivalen, en festival oppkalt etter Chris Lyngedal, Kjøllefjords kjente bluesartist, som døde av kreft i 1990, 43 år gammel. 
Det er altså Kjøllefjord det dreier som om her; bygda med det virkelig store hjertet, som har både Finnkirka og annen flott natur, rett bak huset. Som har Foldalsbruket, et nedlagt fiskebruk som er gjort om til konsertlokale. Hvilket supert sted! Jeg har spilt der, flere ganger, og det er alltid veldig hyggelig. Jeg har hørt mange konserter her også, og noen av dem har blitt legendariske. Christiansand stringswing ensemble har gjort furore her, og det samme har Violet Road. Årets konsert er den beste jeg har hørt med dem.

Kjøllefjord er en favoritt, og heldig er jeg som har en svigerinne som nettopp har flyttet dit. 
Bygda er litt lik Hammerfest, både med tanke på folk og geografi. Et sentrum rundt ei bukt, isfri havn, hurtigruteanløp. En bitteliten by, lizm.
Jeg kommer til å få flere hyggelige turer dit, det vet jeg. 

Forøvrig kan det meldes om at Trattoria Capri i Varangerbotn holder stand som fylkets beste spisested, i alle fall hvis man skal ta med faktorer som pris, betjening etc. Pastaen og pizzaen som serveres der er av meget god kvalitet. Gode viner (på glass) har de også, og bra kaffe. For folk på reise er dette uovertruffent, og for de fastboende, likeså.

Det kan meldes om at man på vei sørover gjennom Skandinavia drømmer om kål. 
Dampet norsk nykål, servert sammen med stekt bacon (gjerne fra Finland), smeltet smør, store mengder dill og nypoteter. 
Fortsatt en sommerfavoritt, og 

veldig godt.

fredag 5. juli 2013

Sang i natta


Min venn Geggen Mauno fylte 50 år den 07.07.13. Denne teksten inneholder mer enn 20 av hans låttitler.

Bli med en tur på Brun Kafè!
For å drikke øl og brennevin sammen med Gamle Harry. Kanskje blir vi litt i kakk mens vi synger en barkrakk blues? Pilsen er billig, den koster bare treogførtifæmti. 
Vi får regulere med karbonadesmørbrød med speilegg og grønne erter. Kanskje der finnes flesk og duppe? 
Solid kost for sultne sjeler, og solid kost er bra, særlig når man har tenkt seg langt, og kun er midtfjords. 
Det er (forhåpentligvis) langt igjænn.

Dagan går, åran går, og man har kanskje passert middagshøyden? Man blir kanskje møtt med et begeistret "Gamle ørn!", hvorpå man tenker at en slik betegnelse er plausibel? Det er helt greit, lizm.
Man har gjort sine betraktninger om både kvinner og menn, samt andre viderverdigheter. 
Man har i alle fall ikke samlet opp masse gørr, som i en tett utslagsvask. 
Man sitter der, på verandaen, kanskje med en rullings i neven, mens byen ligg bada i sol. 
I trygg forvissning om at slik skal livet være.

Slik jeg selv har møtt min kvinne (ho viste mæ sola), har han møtt sin, og hun er usannsynlig fin. De har flyttet sammen, og fått både barn (lille trille) og bålpanne.
På denne legges det fisk og kjøtt med salt og pepper. 
Kanskje(!) med noe lett og grønt, men gjerne med hennes potetsalat.

Boknafesk er kanskje det beste han vet, i tillegg til seimølje (med rødvin til - viktig!)
En god biff sier han ikke nei til, ei heller en lammefilet. Kveite i folie nevnes ofte.
Hos meg har han spist det meste, til og med blåskjell. 
Han er nøye med å påpeke måltidets sosiale verdi.
Han bruker (pussig nok, til matvrak å være) margarin.

Han liker ikke borsj (russisk rødbetsuppe) eller rabarbra.
Lungemos har han spist kun en gang i livet (kjipt). Det samme gjelder antageligvis frysetørret durian (hold opp, slutt å tøv).
Kaffe er den drikken han liker best, gjerne sterk som svarte natta. Øl og vin kommer på delt andreplass.

Det er måne over Hammerfest, og kanskje han nå tenker at "æ gjer mæ aldri".
Måsen skrik i fjæra, og han føle sæ så levvandes. 
Selvom det går mot høst.
Skulle hatt det sånn bestandig.

Hei og hopp, og gratulerer med dagen, Grillkongen Geir.
Du holder deg

veldig godt.