Det er et enkelt liv, nesten et latmannsliv. Det må nesten bli slik, når man reiser med en rigg som det tar 17 timer å sette opp. Riggerne er den gjengen som jeg ser mest opp til på denne turnéen. De legger ned et utrolig arbeid, som man som utenforstående har vanskelig for å anerkjenne. Publikum tenker naturlig nok på det som skjer på scenen, men de skal vite at en del mennesker ha tatt i et tak i forkant.
Man får liksom ikke øvd, heller, kanskje med unntak av litt paradidler på ei pute på soverommet? Kanskje jeg skal begynne å trene? Eller bli med i riggelaget?
Vi skal spille i kveld også, på Picadilly. Dråpenmusikkfri sone. :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar