Når dette skrives, så er det ikke mer enn tre uker til jeg skal på konsert i Oslo. Det føles som om det er en konsert som jeg har brukt livet til å forberede meg på.
Med min første kassettspiller fulgte det to kassetter med Simon and Garfunkel, jeg fikk Paul Simons One trick pony i fjortenårsgave, og jeg synes at hans plate Hearts and Bones, som jeg kjøpte i andre gym, er bedre enn han kanskje synes selv. Jeg mener at Graceland er en av tidenes beste plater.
Den er der oppe, sammen med Abbey Road, Skylarking, Remain in light, og de andre mesterverkene.
Jeg hadde tenkt på å dra til Oslo for å høre ham i 1991, men jeg var så blakk at jeg solgte et trommesett for å komme meg gjennom det semesteret. Utpå 2000-tallet kunne jeg ha hørt ham i Molde, jeg aner ikke i dag hvorfor jeg ikke dro dit, ei heller hvorfor jeg ikke dro for å høre Simon and Garfunkels Old Friends-turné, som sneiet innom Oslo i 2006.
Men endelig, den 24. juli skal jeg få høre ham og musikerne fra den gang i Oslo Spektrum. Jeg er forberedt, rede, om du vil; jeg vært det siden 1986.
Graceland gjorde at jeg gikk med Mandela på jakkeslaget, at jeg støttet ANC, og at jeg i voksen alder har reist til Cape Town mange ganger, at jeg spilte inn min siste plate i landet, at jeg har mange venner, hundre breddegader borte.
Og sant og si, så fikk jeg, indirekte, kjæreste på grunn av Sør-Afrika også. Det er fint. Rørende.
Er det rart at jeg felte en tåre når billettene var i boks?
Vi starter på Brasserie France, min favorittrestaurant i Oslo. Der skal jeg spise østers, skylt ned med Champagne, kanskje etterfulgt av hvite asparges med Hollandaise (her er det Sancerre som gjelder). Blir det gjøkalvlever til hovedrett? Med champignon, bacon og kapers? I så fall må det bli med et glass rødt fra Rhonedalen. Hørte jeg at noen nevnte dessertvogna? Kjør på!
En liten sterk kaffe blir det også plass til, dog uten noe glass med Marc.
Vi skal jo på konsert.
Så får vi heller drikke litt Sør-Afrikansk vin her i Hammerfest. Det går utmerket til småmat fra Finnmark, som for eksempel den nydelige røkelaksen som noen gode mennesker i Akkarfjord ga meg i forrige uke. Likeledes det supre røkte og saltede reinsdyrlåret som de samme menneskene kom med. Veldig godt, sammen med tyttebærrømme, eller med en dressing av like deler multesaft og honning. Multer in natura går forøvrig veldig godt sammen med dessertvin fra landet vårt, og multer er sogar populært i Cape Town; min venn Heinrich, for eksempel, sier at han ikke har smakt bedre bær.
Så hvis Paul Simon kommer på besøk, vet vi hva vi skal servere ham.
Thank God, I found you in time.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar