Øl er ikke den nye vinen

Hvis du blir spurt om hva som er din favorittdrikk, hva vil du da svare?

I mitt tilfelle, så er det ingen tvil; på suveren førsteplass finner vi… vrrrrrrr…badabish….: 

Vann!

Ikke vann som i flaskevann à la Imsdal, men vann som i rettfraspringenvann. Jeg synes at det er veldig godt, som seg selv, med bobler fra Sodastreamen, eller som varmt tryllemiddel overfor kaffe eller te.

Vann, rent vann, som i det siste glasset med vann man drikker før man legger seg for kvelden (rett etter tannpussen). Det er og blir det beste man kan drikke. Sunt er det, og jeg drikker mye av det, selvom jeg ikke har med meg (tåte)flaske overalt.

På andre plass?

Vin har jeg udelt glede av, i alle fall hvis vinen er god. 

På samme vis er det med øl, har jeg etterhvert funnet ut. 

Jeg liker øl, ikke bare som tørstedrikk på byen, eller som akkompagnement til diverse typer mat. 

Jeg synes det er moro og interessant å bare smake på det, og jeg bruker  "vinbegrepsapparatet" mitt når jeg overfor meg selv skal beskrive det jeg drikker;  hva slags farge? lukt? aroma? mulige kombinasjoner med hva slags mat? 

Ikke at jeg har blitt en ølhund, men mine turer på polet har i det siste gitt noen nye typer øl i polposen (men det har enda ikke skjedd at jeg bare har hatt med øl hjem fra polet). 

Øl er ikke lenger bare pils eller lager;  det er IPA, porter, stout og alt mulig rart. Det er mange smaker der ute!

Mange av disse smakene blir til og med formidlet av norske produsenter; ikke bare av de store industriprodusentene, men av små entusiastiske bryggerier rundtomkring i det ganske land. Kanskje det er det som gjør det så moro?

Vin er i utgangspunktet "gjæret saft av modne druer". Øl har noen flere ingredienser: byggmalt. humle og vann (i følge renhetsloven av 1516). I dag blir begge typer drikk som oftest tilsatt gjær, selvom det også har blitt moderne å gå tilbake til røttene ved å la brygget spontangjære (som det heter blant ølbryggerne, vinprodusentene snakker om naturvin).

Det som alltid har fascinert meg med vin, er at man har (hvis man vil) mulighet til å la vinen smake av området der den kommer fra. På vinspråket heter dette "terroir" (jordsmonn, sol, drenering ++). Dermed har man muligheten til å si at vin er et jordbruksprodukt, og at de som lager vin er bønder (eller, mer presist, de som dyrker druene er det). Videre kan man til en viss grad hevde at vinen ikke blir bedre enn kvaliteten på druene. 

Kan man si noe tilsvarende om øl? 

At ølet ikke blir bedre enn kornet som blir til maltet? vannet? humla?

Det ølbryggere gjør, og som mange av dem er nøye med, og flinke til, er å velge forskjellige typer humle, forskjellige typer malt (mange av dem lager sin egen), samt at de manipulerer vannet (kalsium, sink, gjør det tyngre). 

Videre bruker de krydderier; ingefær, nellik, koriander, kanel… Det finnes nesten ikke det krydder (eller smakstilsetting, i helga drakk jeg et veldig godt øl som var tilsatt kaffe) som ikke kan brukes i øl, og det gjelder særlig for den øltypen som gjør seg gjeldende i disse dager; juleølet er over oss, og her virker det som om i alle fall de små produsentene har gått helt bananas. 

Det er skikkelig moro å smake på slikt øl, synes jeg. Det passer til årstiden også, med mange av de samme eksotiske krydderne som vi prepper ribba og resten av julematen med.

Det jeg dog håper at vi skal få slippe å se (men som vi ser tendenser til) er en slags overintellektualisering av ølet. At man på restaurant eller pub må ha lange diskusjoner med kelneren eller bartenderen før man til slutt sier "nei altså, helt ærlig, jeg tar en IPA jeg, gjerne den litt sjeldne som jeg fikk på ølbar i New York i forrige uke, for dere har vel den"?.

Hvis maten er bra, og/eller ølet likeså, så blir det gjerne 

veldig godt.