søndag 11. januar 2015

Ei seg selv nok.

Jeg har ikke ny bil, og dermed ingen nyttårsforseter.
Nyttårsforsetter har jeg nok heller ikke, foruten de som alltid er der: jeg skal bli snillere, flinkere, drikke mere vann, spise sunt… de vanlige tingene.
I tillegg skal jeg fortsette å tenke over hva det vil si å bo i en by som vår, og hva det vil si å gjøre det bedre å bo her (ikke «enda bedre», «bedre» er nok).

Jeg liker å reise, av forskjellige grunner. Det kan være mat og drikke som frister, kanskje i kombinasjon med sol. Kanskje musikk og andre kunstopplevelser? Bonusen man får av slike reiser, er å komme hjem igjen. Man ser sitt eget med nye briller, eller man får en nødvendig bekreftelse på det man oppdaget ved forrige hjemkomst; gleden ved å ha rent og kaldt vann i springen, at man har en jobb å gå til, eller at man har offentlige systemer som hjelper til, hvis så ikke er tilfelle. 
Når alt kommer til alt, er man egentlig ganske glad for at man bor i Norge. 
En god venn av meg bruker å si at hvis man er født i Norge, så har man allerede trukket vinnerloddet. Jeg tror at han har rett. 
Videre tror jeg at hvis man bor her hvor vi bor, så har man muligens fått en bonus, fordi Hammerfest er plassert slik at vi kan dra inn mye penger. 
Slik er det, og det lever vi glatt med, selvom vi ikke har gjort det så lenge.

Har vi fått voksesmerter?
Det vet jeg egentlig ikke nok om, siden jeg flyttet hit i 2006.
Har vi fått mer selvtillit overfor Alta?
Muligens, selvom herværende avis (på forbilledlig vis) ikke bidrar til det.

Vi bor altså i en god by med mange gode mennesker. Flere jobber til og med på heltid for at vi skal trives her, og fortsette med det (vi holder de offentlige, lovpålagte institusjonene utenom).
Vi har de frivillige organisasjonene; folk betaler kontingent for å kunne redde liv, eller for å få lov til å merke turløyper.
Noen (inkludert meg selv) riskerer egen (eller andres) kapital for å lage et hyggelig utested, en god butikk, café eller restaurant. 
Slike tilbud er egentlig dog (i et Maslovsk perspektiv) de minst viktige. Enkelte undersøkelser vil til og med ha det til at disse tilbudene ikke er avgjørende for eventuell tilflytting. 
Kanskje slike tilbud er til for å hindre fraflytting (øke «bolyst»)?

Det jeg vel egentlig vil si, er at byens sørvistilbud mest er et tilbud til de som bor her. Det er de som er «stamkundene», de som kommer tilbake, helst flere ganger. 
Stamkunder er viktige, enten de er i form av abonnenter, kolonialkunder. ølhunder, bilister, rockekonsertgjengere, i det hele tatt…!
Man lever av dem, stamkundene, om man driver restaurant, bensinstasjon eller gatekjøkken.
Hvis man ikke lever opp til den standarden kunden er vant til, blir det ofte til at kundene trekker andre steder, eller drar på hytta, eller drar hjem, og blir der, i hjemmet. 

Turister? Slik jeg oppfatter det, er ikke denne byen en typisk turistby, ei er den heller en gjennomfartsåre for turister (med mindre man regner med hurtigruteturister, men de er det vel bare Hammerfest Turist og Isbjørnklubben (en levende anakronisme) som tjener penger på?).
Arctic Race of Norway? Muligens var det noen miskalkulasjoner hva tilreisende angikk; kanskje kan man skylde på været, men de store ringvirkningene har vi kanskje ikke sett enda?

Så, hva var det jeg egentlig skulle ha sagt? At vi skal ta vare på stamkundene våre, at de andre er en bonus, samt at man kan ta seg en tur ut i ny og ne.
Ut på byen, ut av byen, ut på landet, ut av landet.

Påfyll. Perspektiv.


Godt nyttår.

Ingen kommentarer: