søndag 7. juni 2015

Livet, dere.

Hva var det jeg ville ha sagt noe om?
Livet?
For, det er vel det det dreier seg om?
Jepp. 
Det er det det dreier seg om.
Livet.
Jeg skjønner det nå.

Livets begynnelse, livet i barnehagen, på skolen, på jobben, i ferien, livet inne i den stumme østersen som fortsatt er levende når den fortæres. Livet i druene som gir liv til vinen, middager, bar- og cafébesøk. Livet i kornet, i jordbæra, det daglige livet i sildestimen, eller livet blant rovfisken som følger den.


Dreier livet seg om å overleve? Forplantning? 
Jeg er ganske sikker på at med bare disse to premissene ville livet blitt kjedelig.
Vann og brød er liksom ikke nok.
Vi kan drikke vin også. Samt saft og øl.
Litt melk, fløte i kaffen. 
Vi kan spise rømme og ost.
Kjøtt, fisk og grønnsaker.
Mat og drikke tilberedt med omtanke og kjærlighet.
Kjærlighet er nøkkelordet her.
Kanskje flere enn én zoolog har sagt at kjærligheten er det som skiller oss fra dyrene. 
Jeg er usikker på om han hadde rett, selv om jeg er ganske sikker på at stort sett ingen mennesker lever helt kjærlighetsløse liv. Dog tenker jeg at enkelte dyregrupper behandler hverandre med mer kjærlighet og respekt enn noen mennesker behandler hverandre. Det kan hende at noen zoologer har teorier om dette også.

Hva så med fornuften, eller analysen, kan den bringe oss videre i å utvikle livet? Ikke bare vårt liv, men livet til druene, silda, torsken? Hva med jordbæret, eller jordbruket. Vil fornuften eller analysen være nok til å avdekke urettferdighetene i verden?
Jeg er sikker på at vi er enige i at svaret sier seg selv; det er mye som er forferdelig i verden, og mye av det verste som har vært gjort mot menneskeheten, er med fornuften/analysen som fremste redskap.

Fornuft er altså ikke nok. Kanskje ikke kjærlighet, heller. 
Respekt trengs, og etikk, så klart. Dermed også noe så sært som moral. 

Moderne politikere synes ikke å like begrepet moral. De dekker seg bak å forveksle moral med moralisme. Dermed kan de avfeie moralske spørsmål med å si at «vi kan ikke stoppe utviklingen». 
Jeg synes at det er forstemmende å høre slikt, og jeg er ganske sikker på at det finnes politikere i byen vår/fylket vårt/landet vårt (verden?) som angrer bittert når de har latt moderne Münchausener eller generelle snyltere få innpass i for eksempel hvordan fisket skal forvaltes. 

Nettopp; det er livet det handler om, og det er pinadø et politisk liv.

Fylt med kjærlighet.
Fra begynnelse til slutt.

Ingen kommentarer: