Man anbefaler: Løk.

Det hender at jeg ikke har løk i kjøleskapet. 

Jeg er veldig glad i løk av alle slag, det være seg vanlig gul løk, rødløk, purreløk, sjalottløk, vårløk, perleløk, sølvløk, hvitløk eller gressløk. 

Ramsløk vokser vilt i Norge, men jeg har bare spist den på restaurant. Den brukes ofte istedenfor hvitløk. 

Jeg mener også å huske at vi fant små ville løk i Jyplevika (uff, litt hjemlengsel der), og at de var kjempegode. 

Hvis jeg nå en sjelden gang kjøper en potetgullpose, så er den gjerne med smak av ost og løk.

Et kjapt søk på nettet bringer meg til rolv.no/urtemedisin, og han kan fortelle at "urtens egenskaper og virkning" er:

Appetittvekkende, fordøyelsesstimulerende, magestyrkende, galledrivende, blodsukkersenkende, urindrivende, utrensende, blodrensende, kolesterolsenkende, blodtrykksenkende, søvndyssende, antiseptisk, antibakteriell, sopphemmende, middel mot innvollsorm, slimløsende, krampeløsende, febersenkende, blodfortynnende, antikoagulerende, hindrer sammenklumping av blodplater, betennelseshemmende, smertelindrende, antimutagen, antioksidant, antiastmatisk og antiallergisk.

Rolv kan også fortelle at urten kan brukes ved en haug med helseplager / sykdommer.

Med andre ord; løk er bra for kroppen din, i tillegg til å smake veldig godt. 

Kanskje det er mulig at, løken ikke har noen kjerne, slik Ibsen hevder. Jeg blåser i det. Viktigere er det at hvis du skreller bort lag for lag på en løk, så kommer du til slutt inn til et sted hvor det en gang har vært et bittelite frø (det går ca tre hundre tusen løkfrø på en kilo).

Det hender at jeg har noen tynne skiver med løk på ei brødskive med ost, eller purre på ei skive med leverpostei. Rå løk (alle typer) er også godt i salat, og det finnes knapt en pastasaus som ikke har godt av en eller flere former for (varm) løk. 

Men rå løk får deg til å grine, sier du? Ta på deg svømmebriller eller en dykkermaske, slik Richard Bohringer gjør i filmen Diva (1981).  

I helga ble jeg på tilfeldig vis invitert på middag, hvor det viste seg at en av vertene var en usedvanlig dyktig kokk. Jeg tror at han liker løk veldig godt, for et av garnityrene han serverte til t-bensteken var en kompott med mange typer løk.

Han startet med å dele mellomstore gule løk i to (uten noe mere skrelling enn det). De gikk i ei langpanne med snittsiden opp, før de ble saltet og pepret. Noen kvister med rosmarin ble fordelt utover, likeledes litt olivenolje, og så gikk panna i ovnen, som sto på 200 grader. Når løken var både mør og myk, ble den klemt ut av skallet sitt, og deretter grovhakket og hatt i en gryte med en klikk smør, sammen med annen hakket løk, som hvitløk, sjalottløk og purre. I nest siste øyeblikk gikk det en bunt med grovhakket vårløk i gryta, før retten ble tilsmakt med salt og kvernet svart pepper, samt litt syre i form av saften fra minst en halv sitron. I aller siste øyeblikk drysset han over en neve med finnhakket gressløk.

En slik feiring av en type grønnsak hadde jeg aldri spist før, men det ble ikke med den gangen, for å si det sånn. De forskjellige typene med løk (smaker og teksturer), med den fortsatt sprø vårløken og den milde gressløken, var nærmest overveldende godt.

Jeg vil lære mer av denne karen, og han har sagt ja til å lage en tre retters middag til glede for Hammerfestingen.

Kanke vente.

PS Løksuppe er også veldig godt: bruk svak varme og lang tid når løken brunes, bruk en god kraft, og bruk en kvalitetsost når du gratinerer.