Jo takk, rabarbra

Så gikk jeg der altså, en dag, i en av disse dagligvarebutikkene som jeg har en lei tendens til å gå tomhendt fra. 

Og der var det rabrbra, gitt, riktignok til en ublu pris, men så fristende at jeg kjøpte minst en kilo.

Rabarbra finnes over hele landet, så alle som er vokst opp i Norge kan ta del i den matkulturelle arven som ligger i det å ha gått hagelangs eller gatelangs med en sukkerkopp og en sur stilk rabarbra til å dyppe nedi. 

For meg er dette et kjært minne, og jeg kan levende erindre hvordan jeg skar grimaser hver gang jeg tok en ny bit av stilken som nettopp var dyppet í sukkerkoppen. Den sure men pirrende smaken, som bare nesten ble dempet av det søte. I kortbukse, selvfølgelig, kanskje med en liten tur bak huset for å se etter modne markjordbær. 

Ahh, sommer.

Men altså, den rabarbraen som jeg kjøpte i forrige uke, ble til noe så enkelt som ei suppe. Vi kuttet  ca 700 gram rabarbra i biter, som vi hadde i en liter kokende vann, sammen med ca 2 desiliter sukker. Vi hadde også i en vaniljestang som vi hadde kuttet på langs, samt kanskje en (liten) bit kanelstang. Vi lot det småkoke i ti-tolv minutter (vi ville ikke at det skulle bli grøt), før vi hadde i en god spiseskje potetmel som vi hadde rørt ut i litt vann. Så smakte vi, og ble enige om at en god skvis med sitronsaft var nødvendig, da vi, når det gjelder rabarbra, liker det litt surt. 

Suppa serverte vi i skåler sammen med en kule god vaniljeis. Hadde vi hatt noen jordbær, så ville også de vært naturlig følge.

For all del, rabarbragrøt er også kjempegodt. Da koker man det hele litt lenger, øker mengden rabarbra i forhold til vann (50/50), og har i en ekstra spiseskje eller to med potetmel. Sukker er man eventuelt mer tilbakeholden med. Vi setter heller en skål med sukker på bordet, sammen med ei mugge med fløtemelk. Kanskje man kan driste seg til med ei skål rosiner også?

Nettsiden frukt.no har mange oppskrifter med rabarbra; for eksempel en smuldrepai som ser veldig fristende ut.

Men, det rare er at rabarbra er en grønnsak, og av og til kan det være lurt å behandle den som nettopp det: 

Skrell noen stilker, kutt av bunn og tupp, og bruk den nederste delen av hver stilk, ca ti centimeter. Strø på litt salt og sukker, legg dem i et smurt ildfast fat, og bak dem i ovnen på 200 grader til de er såvidt møre. Veldig godt, til for eksempel indrefilet av svin, eller annet lyst kjøtt.

For en voksen søring som meg er det dog én ting som gjelder om sommeren, og det er makrell; den ettårige piren om våren, senere på sommeren kommer  voksen fisk. Felles for dem er at de stekes i panna, på samme vis som fjellørret, til og med med rømme. Men i tillegg har man kald rabarbrasuppe (i drikkeglass) ved siden av. Med mindre sukker enn til dessert, men gjerne med noen isbiter. Det er en perfekt kombo; feit fisk og syrlig drikke, kanskje med en god agurksalat ved siden av: 

Del agurk på langs, skrap ut kjernene med en teskje, snitt tynne skiver agurk med ostehøvel eller mandolin. Vend inn godt havsalt, kvernet svart pepper, mye dill, og minimum tre spiseskjeer hvitvinseddik per agurk. 

Du trenger hverken vann eller sukker til denne salaten, som er veldig god.