Nå er ferien over, man har vært på
en liten tur, og man er klar for hverdagen. Eller?
Joda, men en etterferie er kanskje på
sin plass, i alle fall bare for noen dager? For å oppsummere?
Fra Venezia kan jeg huske en
vidunderlig Pasta Vongole (sandskjell), nydelige syltede sardiner, og
en super sjømatrisotto.
Venezia er virkelig flott, ulik alle
andre av verdens byer, med sine kanaler, broer og gondoler. Bra mat
finnes også, hvis man leter litt. Det kan være smart, også i
Venezia, å oppsøke restauranter som ikke opererer med dårlige
fargebilder i menyen, ikke har egen turistmeny, eller som ikke
presenterer menyen på fire språk.
I Trieste spiste man hele tre ganger på
Osteria Marise, en strøkskafé i sentrum. Spagettien jeg fikk der,
med ansjos i en saus basert på ihjelkokt rødløk, er kanskje den
beste pastaretten jeg har spist. Det møreste og mest smakfulle
stykket indrefilet som jeg noen gang har satt til livs, fikk jeg også
på Marise.
Videre må det sies at det der ble
praktisert et veldig godt vertskap; uformelt, kunnskapsrikt og med
genuin glede over maten og vinen som ble servert.
Og kulest av alt: de serverte ikke
flaskevann. Vannet man serverte i smarte karafler, var fra slike
kjølere som man finner på arbeidsplasser rundt i verden (vann fra
springen er ikke godt i Trieste). Hvis man ba om vann med kullsyre,
så fikk man det også; en Sodastream på kjøkkenet gjorde susen.
Genialt.
Genialt.
Trieste er helt herlig, bare en
totimers togtur fra Venezia, men på det nærmeste uten turister. Man
kan bade der også, i rent vann, så og si midt i byen, og folk er
vennlige og hjelpsomme, og mer avslappede enn i andre deler av Italia
som jeg har vært i. En favoritt.
Så krysset man grensen.
Jeg hadde hørt om slovenske viner, og
jeg hadde sett bilder fra Bled, som virket som et flott sted. Da
toget som tok oss dit kom ut av en tunnel og avdekket Bledsjøen og
Bledøya, så trodde vi at vi var kommet til eventyrland, og da vi
besøkte Bled slott, var vi enige om at ballet hvor Askepott vant
prinsen, egentlig ble holdt her.
Nevnte jeg at Bledsjøen holder 23
grader sommeren igjennom, og at vannet er klassifisert med en blå
vimpel (renest vann i EU sitt system)? Flere steder kan man leie
robåter også, for å ro over til øya, for å se på kirken,
museet, eller simpelthen for å bade, der også.
Vi bodde på et flott hotell med både
restaurant og egen vinkelner:
Damir kunne veldig mye om verdens, og
enda mer om Slovenias viner. Vinsmakingen, med påfølgende middag,
som han med stolthet arrangerte for oss i hotellets vinkjeller, er et
minne for livet.
Noen dager senere, etter en snau times
togtur (i et veldig hipt tog), befant vi oss i Ljubliana, en
fantastisk liten hovedstad (på størrelse med Bergen) i et land med
et flateinnhold tilsvarende Kautokeino og Karasjok kommuner.
Gamlebyen i Ljubliana kan måle seg med
gamlebyen i Krakow, som har vært min favoritt blant østeuropeiske
byer frem til nå. Vakre bygninger, vakre gater og hyggelige
mennesker, som alle er stolte av landet sitt og tradisjonene sine.
Og nydelig mat, som sagt, enten det nå
var slovensk pølse med surkål, polenta med varm saus av hytteost,
en slags «risotto» basert på bokhvete, forskjellige typer
melboller («dumplings»), eller nydelige kjøttretter (indrefileten
som vi fikk i Trieste var, forresten, fra Slovenia).
Og igjen; vinene, utrolig gode, basert
på både lokale og internasjonalt kjente druetyper.
Noen slovenske viner har sneket seg inn
i polets bestillingsutvalg. De er forholdsvis dyre, men jeg har smakt
flere av dem, og vet at de er verdt prisen.
Vann fra krana er også godt i
Slovenia, og i Ljubliana er det flere offentlige kraner, godt synlig
plassert rundt omkring i byen. Ved siden av en slik drikkekran stod
følgende skilt: «Drikk vann fra krana! Ved å drikke flaskevann
produserer vi søppel og påvirker miljøet negativt. Førti
millioner plastflasker blir kastet hver dag».
Egentlig noe å tenke på for noen og
enhver.
Især.
Særlig her.
Jeg er av den bestemte oppfatning, at
man etter en reise kommer hjem som et litt klokere menneske. Fordi
man har sett og opplevd noe nytt, og dermed ser hjemplassen med litt
nytt perspektiv.
Veldig godt.
For sjelen.
1 kommentar:
Du skriver på en artig og drivende lesbar måte Sverre. Man får lyst til å sette seg på neste fly sørover for å gå i fotsporene dine.
Kan kjenne hint av de gode smaker du har beskriver :) Fortsett å fortelle oss om slike og andre mat/vin opplevelser
Legg inn en kommentar