Idet julen nærmer seg, merker jeg at det skal bli godt å komme seg sørover. Rimelig langt sørover også: man skal fra 70 grader nord, til 33 grader sør. Der er det varmt, det er masse sol, og det er mat og vin i lange baner.
Før den tid kan man jo begynne å tenke over året som har gått, og hva man har spist?
- Jeg kan huske en middag i forkant av Pauls Simons konsert i Oslo Spektrum. Maten var like god som konserten, og nesten alle kjære var tilstede.
- Jeg spiste en annen fantastisk middag i Oslo, der en bruschetta med kyllinglevermousse etterlot seg varige spor. Kanskje det beste jeg har spist i 2012 (men da har jeg glemt en bolle med Phò, verdens beste suppe (fra Vietnam), fortært på ei billig sjappe i Oslo sentrum)
- Ribba som mamma skal lage på fredag, og den årlige rump-steak som skal inntas på Belthazar i Cape Town på mandag, blir også blant årets kulinariske høydepunkter. Det gledes, eller gledings :-)))), som det heter på Facebook.
Ellers kan jeg huske opptil flere gryteretter i løpet av året. Det er mulig at det har sammenheng med at jeg har vært i opptil flere bursdager med mange inviterte. Alle grytene var gode, både den jeg hadde i min egen bursdag, og de andre sine.
Min gryte var med elg, to var med rein, og en var med hjort.
Den ene av rein var jeg også med på å lage, sammen med mamman til bursdagsbarnet; den formiddagen jeg stod og hakket grønnsaker og brunet reinkjøtt sammen med Olaug Nilsen på kjøkkenet hennes i Tunnelbakken, var veldig trivelige timer. Jeg fikk høre historier fra både Hammerfest og Breivikbotn, samt gode historier om sønnen hennes, John Eirik, som har blitt 40 år i år. Tusen takk!
Hvilken herlig fest det også ble!
I kåken, selvsagt, blant motorsykler og glade mennesker, familie og andre venner om hverandre. Moro!
Det skal ikke rippes så veldig opp i det med gryter, da jeg har skrevet om en julete gryterett her i avisen tidligere i høst. Imidlertid vil jeg gjerne understreke at gryter som er laget med kjærlighet og tid, kanskje også er noe av det beste som finnes (helt objektivt, altså), i alle fall på den tiden av året som vi nå er inne i. Man kommer langt med noen kjøttbiter, noen rotgrønnsaker, og litt veske i en eller annen form. Egentlig trenger man ikke noen oppskrift heller.
Jeg skal heller ikke rippe så veldig opp i det med supper, siden det emnet også har vært oppe i denne spalte. Dog kan det nevnes at man har fått en blender i hus, noe som har elevert både konsistens og smak på det som severes i dype tallerkener.
I går lagde man for eksempel kålrabisuppe etter oppskrift fra superkokk Gordon Ramsay.
Jepp; kålrabi!
Sammen med løk, litt selleri, kardemomme, kyllingkraft, fløte og smør.
Kokt mørt, og så i blenderen.
Litt muskat til slutt, sammen med litt veldig god olivenolje, og suppa er klar.
Supper og gryter er altså gjenoppdaget i år, fordi de er gode, så klart, men også fordi slike retter er supre å servere til mange.
Men, altså, det aller beste man spiste i år, var en enkel og liketil pastarett, servert på en osteria i Trieste: spagetti med karamellisert rødløk og ansjos. Jeg gir denne retten 178 stemmer.
Minst.
Molto bene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar