En grønn sak

I sin "Roman 1987" skriver Dag Solstad om den unge mannen Fjord som reiser til Lillehammer for å bli journalist. Hans første oppdrag er å stikke ned på torget for å lodde stemningen. Etter en tid kommer han tilbake til redaksjonen, full av begeistring, for å skrive om den nye grønnsaken brokkoli. Episoden i boken er lagt til sent sekstitall, og gir dermed klare indikasjoner på at brokkolien har vært lenge iblant oss.

Er det derfor jeg i mange år har tenkt på brokkoli som noe kjedelig, og nærmest litt utdatert? Jeg har liksom ikke klart å dele Fjords begeistring for en grønnsak som har vært i landet i omtrent like lang tid som meg selv. Eller er det det at jeg har spist ihjelkokt brokkoli som eneste mulige garnityr til altfor mange mislykkede biffmåltider på dårlige spistesteder over det ganske land? Jeg er litt usikker her, men faktum er jo at brokkoli er veldig godt.

Og sunt!

Denne kålplanten, med sine italienske røtter(!) er så sunn at at den har dobbelt så mye c-vitamin som appelsin, samt at den er rik på jern, A- og B-vitamin Og hva gjelder antioksidanter (hva nå enn det måtte være?), så er brokkoli full av dem.

Min hevn over ihjelkokt brokkoli er å koke den enda mer. Faktisk sønder og sammen. Men først tar jeg to-tre rensede sjallotløk som jeg kutter i båter. Disse går i en medium varm tykkbunnet kjele som jeg har hatt litt olje i. Jeg lar løken svette i kjelen, sammen med litt salt, til den er blank og myk. Så har jeg i små biter av brokkoli (inkludert stilken, som jeg har renset med en grønnsakskreller).

Jeg heller på litt vann og har i en raus spiseskje med smør.

Salter og peprer (og hvis du nettopp har fått en pepperkvern i hus, så er jo det helt supert!).

Legger på lokk. Skrur ned varmen litt. Rører av og til. Sjekker at det er nok væske.

Koker pasta (gjerne penne) al dente i en annen kjele.

Passer på å spare litt av kokevannet.

Den ferdigkokte pastaen går i kjelen med brokkoli, som nå har blitt til en sausete grøt. Det røres godt om, spees med litt av kokevannet, slik at det hele blir glatt og fint. Kanskje har jeg i noen ristede mandler, som jeg har grovhakket. Kanskje litt veldig god olivenolje. Helt sikkert revet parmesan.

Nydelig middag til to personer.

Min andre hevn over ihjelkokt brokkoli? Jeg damper den, på rist. Over litt vann og litt smør, til den er al dente. Ringler over god olivenolje. Drysser over maldonsalt og kvernet svart pepper. Serverer den (med stolthet) til biff. Eller hvit fisk.

Tar eventuelt den dampede brokkolien over i salatbollen, sammen med fetaost, ristede mandler (som ikke er grovhakkede, med skåldet, delt i to) og reddiker som er delt i fire. Lager en dressing med god olivenolje, rødvinseddik og finhakket sjalottløk. Salt og pepper. 

Veldig godt.