Sikt mot stjernene

Eyvind Hellstrøm, han kokken på TV3 du vet, uttalte en gang at Norge aldri vil kunne få en restaurant med tre Michelinstjerner. Fordi vi ikke har gode nok råvarer her i landet

Selv fikk han to stjerner til sin restaurant Bagatelle, noe som vil si at et måltid på Bagatelle, i følge Michelinguiden, var en omvei verdt. Hellstrøm er ikke lenger kjøkkensjef. Han gikk lei av samarbeidet med eier Christen Sveaas, og sa opp, bortimot på dagen. Alle de andre som jobbet på Bagatelle sa opp sammen med ham. Sveaas driver fortsatt Bagatelle, med svensk kjøkkensjef. Og én stjerne.

Men så skjedde altså det i forrige uke, at Oslos nye restaurantstjerne Maaemo fikk to stjerner. Etter bare 14 måneders drift. I alle medier så man et smilende lag av kokker og servitører, som egentlig ikke virket så veldig forundret eller overasket. 

Og som i tillegg uttalte følgende: norske råvarer er fantastiske! 

Sjøkreps, ble trukket frem, kamskjell og østers, skrei, fugl og vilt. Og bær; tyttebær, bringebær, blåbær, og ikke minst multer. Men grønnsaker også, såfremt de er økologisk dyrket.

Og urtevekster, som ramsløk, myske, løvetann, syre og skvallerkål. 

Vi lever i en tid hvor stoltheten over det nordiske / norske har nådd en foreløpig topp. Jeg er usikker på når det hele startet, men uttrykket "new scandinavian cooking" har vært iblant oss en stund, og restaurant NOMA (NOrdisk MAd), som åpnet i 2004, har hatt to Michelinstjerner siden 2008 (to stjerner kom altså etter 48 måneders drift). 

Noe som det også er verdt å merke seg er at kjøkkensjefen på NOMA er halvt makedonsk, mens hovmesteren på Maaemo ("moder jord" på finsk) er finsk. 

Kjøkkensjefen er dansk (a propos en lederartikkel i en herværende ukesavis om det å bli profet i egen by).

Jeg har aldri i mitt liv spist på en restaurant med Michelinstjerne.

Kanskje jeg kommer til å gjøre det en dag. 

Jeg er redd for å bli skuffet.

Hva om jeg booker et bord for to på Maaemo, og går for full meny (det eneste alternativet) og dertilhørende vinpakke? Det blir kjapt 4.000 kroner av slikt. Det er mange penger.

Men vi snakker om et kjøkken som i tillegg til å servere mat og drikke, også utvikler nye teknikker og presentasjoner med bruk av våre ingredienser. 

Før eller senere havner noen av ideene på et RICA-hotell nær oss. 

Det kan man tenke på, neste gang man forsyner seg av den gode og sunne tangrognen på frokostbuffeten, som forøvrig inneholder mer og mer kortreist mat. 

Eller som en jeg kjenner bruker å si; "For at jeg skal få kjøpt bruktbil, må noen kjøpe ny bil".

Til slutt, et tips til bløtkaka. Lag multefyll på vanlig måte, men tilsett to spiseskjeer god whisky (multer fra myra, whisky som er brent med torv. Skjønner? Det smaker plutselig mer multe av multene). Hakk opp noen valnøttkjerner og stek dem i varm panne sammen med litt sukker. Det gjør ikke noe om det blir litt knekkaktig. Avkjøl, og bland inn i multene.

Veldig godt.