Det var vel omtrent i fjor på denne tida, at vi skulle ut på tur. Til fjells, så og si. Vi var ca fem-sju mennesker, samt søtten hunder. Vi hadde gledet oss skikkelig; smurt ski, sjekket pilker, handlet sånne små ekle mark, og i det hele tatt. Dette kunne jo ikke bli dårlig?
Det ble ikke det, heller, på tross av elendig fiskelykke, mye vind, dårlig sikt, og gaulende, utålmodige hunder.
Vi kom ikke så langt, før vi gravde oss ned. Eller, vi lagde oss ly for vinden, så vi fikk muligheten til å fyre opp et skikkelig bål (hundene fraktet veden), hvorpå vi så gjorde.
Så satt vi der, da, rundt bålet, med vinden hylende omkapp med hundene (som vel hadde sett for seg en lengre tur enn vår lille, på det nærmeste, oppvarmingsrunde)
Hundene roet seg etterhvert.
Og sulten meldte seg.
Hva gjør man, når fiskelykken er elendig, samt at nesten ingen gidder å fiske, da det fortsatt blåser, i alle fall friskt? Man tar fram sin medbragte mat, da man i og for seg har hatt en mistanke om at ca null fisker ikke på noe mirakuløst vis kan mette fem-sju mennesker (og søtten hunder).
Vi tok frem en god stekepanne, som vi la i glørne. Dernest et solid stykke bacon, som vi skar tjukke skiver av. Disse gikk rett i panna, og var ferdigstekt på ganske kort tid. Så hadde vi i centimetertykke skiver av søtpotet, som koste seg i fettet som baconet hadde lagt fra seg. Disse fikke en runde med salt og pepper. Det ble også lagt noen grønnsaksposer i glørne. Disse dobbeltpakkede aluminiumsposene inneholdt skiver av løk, paprika, squash, og kansje litt sopp? Sammen med en klikk smør, samt salt og pepper (og litt rosmarin? oregano?) ble det veldig godt.
Og hvis vi ikke hadde vært slike ukuelige optimister, så kunne vi selvfølgelig hatt med noen egne poser med fisk også (smør, salt og pepper); laks, ørret, kanskje til og med torsk, midt på fjellet.
Som dessert hadde vi hver vår appelsin, som (i mine drømmer) kom fra Fodele.
Det ble et minneverdig måltid, som ble avrundet ved at noen tok frem en gammel Kaffelars.
Finnes det bedre kaffe enn den som er kokt på bål, i skog og mark, eller på fjell og vidde?
Nei, sannelig, sier jeg dere, det gjør det ikke.
Og hvorfor er det slik? Det har selvfølgelig noe med selve turen å gjøre, omgivelsene, liksom. Kvaliteten på kaffen har nok også mye å si, kanskje også hvordan kaffen er malt. Veldig viktig er det at vannet faktisk koker. Det blir så varmt at det henter langt flere aromastoffer enn de fleste kaffetraktere, som sjelden varmer opp vannet til mer enn noenogåtti grader (samt at temperaturen på kaffen synker ytterligere så snart kaffen har kommet ned i kolben).
Kokekaffe er veldig godt, og er på mange måter den nye "Kaffe Latten". På tostjernersrestauranten Maaemo, for eksempel, koker kelnerne kaffen på primus. Ved bordet.
Spiste vi noe mer den dagen? Vi ble vel litt sultne etter hjemkomst og dusj (som jo avslørte at vi hadde fått litt farge i kinnene, tross sno og snø), så vi fant frem litt brød.
Og vin. En herlig flaske Chateau Musar.
God påske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar