Mytene om tidligere redaktør i Dagens Næringsliv Kåre Valebrokk er mange. En av de mest holdbare er nok at han skal ha ment at det skulle lukte øl av journalister når de returnerte fra lunsjen.
Jeg tror nok at hvis du kom med et alkometer i diverse avisredaksjoner for noen tiår siden, og gjorde en test på journalister, enten utpå morgenkvisten, eller etter lunsj, så ville sannsynligheten for utslag med gult eller rødt lys være overhengende stor.
Men det skal den ha, pressen den gangen, at den ofte beit fra seg med gode artikler og gode overskrifter (og hvis det stod noe om flått noe sted, så var den gjerne ikke av monstertypen, og det hele var skrevet som en notis (gjerne blant annonsene). Mengden med kjendis-stoff var mindre også, og avdelingene som skrev om slike, var små.
Det begynner å bli veldig lenge siden Marshall Mcluhan forfektet at "the media is the message". Folk lurte på hva han mente med det, den gangen, og noen gjør det vel fortsatt. Jeg tror at Kristoffer Schau var inne på noe i Morgenbladet for to uker siden (du finner artikkelen på morgenbladet.no).
Og Schau er glad i øl, det er jeg helt sikker på.
Det er mulig at Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås også er glad i øl; han skriver i alle fall godt, og i forrige uke hadde han en bra kommentar (med utgangspunkt i jordbruksoppgjøret) om norsk matproduksjon. Han påviser med klare tall at norske bønder har vært flinke til å modernisere og effektivisere landbruket, uten at de har fått noe særlig igjen for det. Han skriver at "tilskuddene (til bønder) utgjør en stadig mindre del av statsbudsjettet. I 1978 var de åtte prosent. I 2011 utgjorde de 1,7 prosent. Norge bruker altså relativt sett stadig mindre offentlige midler på landbruket". Og jeg kan tillegge at mens nordmenn for 50 år siden brukte 50 prosent av budsjettet på mat, hadde det sunket til litt over 20 prosent i 1973. I 2009 var vi nede i tolv prosent.
Samtidig har vi de dyreste butikkene (som er styrt av fire matvarekjeder hvis eierfamilier er blant de rikeste i landet) med det dårligste utvalget i Norden.
De butikkjedene som selger kjøkken og kjøkkenutstyr går også så det griner, sies det. Er det Grandiosaen (28 millioner solgte i fjor, dog ikke mer en 50 prosent av pizzasalget) som krever superutstyret?
Men altså, stopp pressen!
Her om dagen oppdaget jeg (pussig nok) en stor boks med andeconfit på nærbutikken.
Den kostet tre hundre kroner.
Jeg kommer nok til å kjøpe den, da confitert and er noe av det beste jeg vet. Det er skikkelig fransk bondekost, en tilberedningsmåte fremkommet av nødvendighet, da confit er er en måte å preservere mat på. I den boksen som jeg kommer til å kjøpe, vil jeg finne fire-fem andelår som ligger i andefett. De er egentlig ferdig tilberedt, da de langsomt har blitt gjennomstekt i (sitt eget) fett. Siden er de avkjølt i det samme fettet, og der ligger de nå, i boksen, og venter på å bli varmet opp igjen, i ovnen, gjerne under grillen i de siste minuttene, slik at skinnet blir sprøtt. Så er de klare, og alt fettet har rent bort, reservert for potetsteking.
Noen vil ha stekt sopp til, kanskje jeg også.
Hvis det i tillegg finnes rødkål i butikken på denne tiden, så tar jeg den med og breserer den. Eller jeg gjør det samme med endiver, eller rød radicchio.
Kanskje dette er høst eller vintermat, men det blåser jeg i, her jeg fortsatt venter på våren.
Kanskje det ikke er journalistmat, heller? Jeg ville ikke drukket øl til et slikt måltid.
Stopp pressen en gang til!
Her kommer det mer for 17. mai, og senere grillmåltider:
Lag potetsalat med kokte potetskiver som fortsatt er varme når du blander inn mye vinaigrette (veldig god olivenolje, hvitvinseddik, finhakket sjalottløk, kanskje litt sennep, (hav)salt og kvernet svart pepper). Bland inn noen tynne skiver med reddiker også, og kanskje noen kapers. Muligens også en eller annen urt. Og mere havsalt.
Hipp hipp!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar