2 liter blod
5 dl knust kavring
7 dl sammalt hvetemel.
7 dl farin
5 dl små havregryn
1 ts allehånde
1 ts ingefær
1 ts pepper
2 ss salt
500 g små rosiner
Bland kavring, sammalt hvetemel, havregryn og rosiner.
Tilsett farin, salt og krydder i blodet, og pisk til alt sukkeret er oppløst. Deretter tilsettes melblandingen. Bland alt godt sammen til en jevn røre. Har man talg for hånden, og ønsker å bruke det, kan man tilsette noen terninger i røren nå.
Røren legges så i for eksempel smurte brødformer, og settes i ovnen (vannbad) på på 170 grader. Etter 50 minutter sjekkes det om puddingen er ferdig, ved å stikke en kakepinne inn i den. Når den dras ut, skal det ikke henge fast noe røre.
Det var den usedvanlig dyktige kokken som ringte, og lurte på om jeg ville være med på å lage blodmat. Han og en kompis (Mildrid Samuelsens nevø, som også viste seg å være en usedvanlig dyktig kokk) hadde slaktet både lam og rein, og de hadde allerede gjort unna partering og tarmskylling (tarmene skal senere brukes til pølser).
Jeg var i og for seg ikke vanskelig å be, siden jeg er veldig glad i slik mat (at det har vært en viktig del av norsk kosthold, kommer i tillegg), men jeg må si at jeg var spent også; det er liksom litt spesielt å stå der å jobbe med blod. Det gjelder å ikke søle, for å si det sånn.
Det gikk fint. Vi fulgte oppskriften, lot puddingen avkjøles over natta, og møttes morgenen etter for å smake. En god klatt med smør ble lagt i ei varm stekepanne, og skiver av blodpudding ble stekt slik at de fikk sprø overflate på begge sider. Når skivene kom på tallerkenen, ble det strødd over litt sukker, og det var det; blodpudding, slik den ble spist til formiddagsmat eller kveldsmat før i tiden.
På Stathelle spiste vi blodpudding til middag, med kokte poteter, smeltet smør og stekt kål.
Speilegg er også godt til.
Mildrids nevø kunne også fortelle om blodpannekaker. Det får bli neste gang. Jeg er sikker på at også det er
veldig godt.
2 kommentarer:
Så spennende! Ikke for at æ like sånn blodpudding og blodpølse mm. Syntes det hørtes så koselig ut å treffe folk som like noe av det samme som en sjøl. Det beste e ofte å være i hyggelig lag.
Det var veldig hyggelig, og veldig godt.
Legg inn en kommentar