søndag 10. februar 2013

Ekte menn spiser også fiskepinner


Jeg kjenner mennesker som er glade i å kjøpe ting. Musikkinstrumenter, hifi-anlegg, mobiltelefoner, datamaskiner, elektroniske duppedingser og andre duppedingser. Musikervenner er verst, da de skal ha enten veldig nye og/eller veldig gamle instrumenter (begge deler er veldig dyrt), eller veldig nye og/eller veldig gamle effektpedaler - forsterkere - effektrack. I tillegg skal selvfølgelig musikerne ha den siste Mac'en som er å oppdrive.
Selv spiller jeg trommer, og har nylig kjøpt nye. Men de forrige kjøpte jeg i 1985. Til omtrent samme pris. Ikke så mye innkjøp, der, altså, hvis man ser bort fra ny telefon og bytte av datamaskin i ny og ne (og det må man jo, stadig vekk).

Men, kjøkkenet, da? Skjer det noe der? Har det skjedd noe som gjør at vi må gjøre om på det? Bytter vi ut kjeler annethvert år? Tenk om vi skulle byttet komfyr like ofte som mange av oss bytter datamaskin (komfyrer er billigere)? 
For å lage god mat, trenger man ingen sous vide-maskin, men det kan jo hende at det er kult med en? 
Jeg beøkte Sous Vide Norge sin butikk i mathallen i Oslo i januar, og det så ut som om de hadde en grei omsetning. Alginater (fra alger, erstatter gelatin) og slike ting gikk unna, i tillegg til maskiner av ymse slag og størrelser. 
Selv kjøpte jeg en ny kniv. 
Den tar ikke så mye plass. 

Det er vel sånn at noen kjeler og panner, en varmekilde eller to, så blir det gjerne ganske bra. 
Særlig hvis man har en eller to bra kniver. 

Jeg er helt sikker på at det finnes mange sløve kniver her i byen;  selv har jeg flere av dem. 
En som kan slipe kniver, burde kunne ha en god inntekt, også her i byen. 
En skarp kniv er i alle fall en sterk motivasjon til å lage mat fra grunnen av. Faren for å skjære seg er til og med mindre, det vet alle som har prøvd å skjære løk med en sløv kniv.

Min nye kniv har ikke fått så mange utfordringer enda. Men det går greit å skjære løk, og det å skjære igjennom en tomat (den ultimate testen) er som en lek.
Derfor har salater med mye tomat blitt oftere å se her i huset. Den enkleste varianten består av tynne skiver sjalottløk og skivet tomat, Dressingen består av tre deler veldig god olivenolje og en del billig balsamicoedikk (man trenger ikke så mye dressing, forresten). 
Salt og kvernet sort pepper.
Litt høvlet parmesan gjør susen.
Kanskje bladpersille eller basilikum.

Forøvrig kan det meldes om fiskepinner, hjemmelagde sådanne. Flere har skrevet om det i det siste, så jeg tenkte også å prøve noe slikt. 

Anbefales:
Ta en voksen seifilet, og skjær bort buken. Del så opp i ca 2 cm brede pinner (på tvers). Dypp disse først i et sammenpisket egg, deretter i en blanding av hvetemel og brødrasp. Stek i en blanding av olje og smør på medium sterk varme (og vær tålmodig, la steke en god stund før du snur). 

Til dette er det supert med en variant av "mushy peas". Til en pose frosne selskapserter finhakker du en tommelfingerstor bit med fersk ingefær, sammen med en like stor bit rød chilli. Kok opp, sil av vannet, ha i en klikk med godt smør. 
Bruk en stapper, og halvknus ertene.
Skvis litt lime eller sitron over.

Servér med kokte poteter. Smeltet smør er strengt tatt ikke nødvendig.

Siden dette er billig mat, så er det fullt mulig å servere et glass riesling til.

Veldig godt.

2 kommentarer:

Hanne Gr. Einarsen sa...

Det her e jo jammen nokka æ og kan klare!-)
Og det hørtes utrolig godt ut.

sverre gjørvad sa...

Jepp, dette klarer du, Hanne Grete.
Lekende lett :-)