To møter

I løpet av en måned har jeg møtt to personer hjemmefra. Jeg hadde ikke sett dem på lenge.

De har begge gjort sterke inntrykk.

Gunnar er et år yngre enn meg, foreldrene hans er fra Finnmark. 

Runar er et år eldre, og foreldrene er fra Skien. 

Hva er det som gjør at inntrykk blir sterke? Et kriterium kan i alle fall være at noe er uventet. Et annet kan være at noe er bra, som forventet, så og si, men at det alene er nok. Altså, veldig bra.

For å gjøre sterkt inntrykk på meg, så er det vel ikke noen overraskelse at veldig god mat kan gjøre susen. 

Der er Runar mannen; bloggen hans, charls.no, viser en kar som virkelig er glad i mat. Det er rause smaker, og det er håndtverk som sitter. I tillegg er han opptatt av kaker og desserter, en del av matfaget som det for meg hviler noe mystisk over, noe nærmest ubegripelig, på grensen til alkymi. 

På torsdag som var, traff jeg ham i Skien, for første gang siden 1985 (sånn ca) på restauranten han jobber i. Han kom en tur, selvom han ikke hadde vakt den kvelden. Og han sørget for at både jeg og mamma fikk en helt utrolig god dessert: tindvedsorbet.

Rekk opp hånda, den som har hørt om tindved? Jeg har lest om det, og fått med meg at det er en råvare som er hot for tiden. Det dreier seg om et bær; det er lite og gult og veldig godt, og det er proppfullt av c-vitaminer. Og det hører hjemme i Nord-Norge. FInnes det på Kvaløya? Jeg vil vite mer enn det jeg finner på internettet, Wikipedia er ikke nok her. Vi snakker om en delikatesse, hjemmehørende i enhver arktisk meny. 

Hva smaker det som? Hm, vi er nærmere mango enn pasjonsfrukt, heller ikke langt unna kumquat (med andre ord smaker som vi vanligvis forbinder med mat fra fjerntliggende, varme land).

Her jeg nå sitter, på toget, på vei til Gardermoen, kan jeg ikke skjønne annet enn at dette bæret, som i følge Runar er mindre enn en rosin, burde være noe for oss i Hammerfest. Jeg vil ha det hit, til Kvaløya og Sørøya og Seiland, og jeg vil at vi alle skal finne flere måter å ta det i bruk på. Hadde ikke det vært moro? Anyone?

Gunnar er guide-gunnar.no. Han bor i Tromsø, og lever av å jakte på nordlyset. Han kjører noen tusen mil i året i den anledning, og får kun superfornøyde tilbakemeldinger fra hele verden på tripadvisor. Han er også en duganes kokk, gjerne i friluft; det sies at han tryller med bålpanna. Jeg traff ham i Tromsø i februar, etter tips fra noen andre hjemmefra.

Gunnar har tatt sin mors etternavn (nordfinske aner), og det er helt naturlig, da det indikerer at det er her han hører til. Landet og landskapet er en del av ham, og det er fantastisk flott å observere.

Av en eller annen grunn har disse møtene med Runar og Gunnar igjen fått meg til å tenke på Sir Ken Robinson, og en liten "talk" som han har gitt på TED.com. Det dreier seg om skole, og det dreier seg om kreativitet, og vel også om å finne sin "greie" i livet. Runar og Gunnar har klart det, på sine vis, i landet Norge.

Supert! 

PS Jeg skal prøve å lage sorbet av tindved når jeg får det i hus, og da vil jeg ta en halv kilo bær, 100 gram sukker, 1 1/2 dl vann og 1 spiseskje golden syrup. Alt kjører jeg i matmølla, før jeg siler det av og kjører det i ismaskinen. 

Jeg er ganske sikker på at det blir veldig godt.