Veldig godt

Jeg har sittet en stund her på flyet hjem fra Asia og lurt på hvor jeg skal begynne?

Det må bli med durian.

Durian er så godt, at man ikke skulle tro at det var mulig. 

Hvis du liker det, så klart. 

Her hjemme er det mange som visstnok har prøvd å spise frukten, men som ikke har fått til å like den. 

Og la det være helt klart, god durian har en eiendommelig lukt; noen vil til og med gå så langt som å si at det lukter fryktelig vondt, kanskje til og med forferdelig vondt. En skikkelig moden fransk ost, er det nærmeste jeg kommer, sammen med noe fruktaktig (og det er jo bra, siden det jo er en frukt). Konsistensen er også ostete, forresten.

Superkokk Ferran Adria har visstnok sagt at mango er den genetisk perfektt frukt. Jeg lurer på om han tar feil her, siden durian er så (for meg) suverén. 

 propos Ferran Adria: på restaurant Gaggan (nr 10 på San Pellegrinos liste over Asias beste restauranter) i Bangkok serveres det øl som er laget i samarbeid med ham. Et lett og godt lagerøl med et fantastisk skum. Det ble servert fra 0,75 liters flasker og kostet 160 kroner, en noe stiv pris i Bangkok. Det kan videre fortelles at maten på Gaggan er indisk, dog ikke slik man vanligvis kjenner den; her snakker vi molekylærgastronomi med alt det innebærer av maskineri; flytende nitrogen, dehydreringsskap,røyk, spumaflasker og sous videmaskin var bare noe av det vi så, der vi fra orkesterplass kunne følge med på hva som foregikk inne på kjøkkenet. 

Jeg er ikke sikker på hvor mange retter vi spiste den kvelden, men alt var et sted mellom veldig godt og sensasjonelt godt. Et eksempel er epledesserten som inneholdt safrankokt eple (sous vide) toppet med rømme tilsatt eple-essens. Da den kom på bordet var den skjult under ei osteklokke, som når den ble løftet bort av servitøren, slapp løs røyk som var laget med eplespon. En av de beste små munnfuller jeg kan huske å ha spist, og røyken satte definitivt en spiss på det hele.

Maten på Gaggan er morsom og vakker, og byr på overraskeleser, nesten gjennom hele måltidet. 

Den beste indiske maten jeg har spist. 

For å toppe dette, må jeg nok få meg en tur til india.

Den beste thaimaten jeg har spist var også i Bangkok, dog ikke på restaurant. 

Thailand er, som Vietnam, et evig gatekjøkken som serverer mer enn pølser og burgere. Det meste spises ute, og det går kjapt å få mat. Et gassbluss eller to, en wok, en todelt kjele (en del til kokende vann, en del til kraft), ei tralle, noen supre ingredienser. Preppingen av maten er gjort på forhånd, og råvarene ligger lett tilgjengelig (mise en place).

Kongee, nærmest en risgrøt, til frokost. Med forskjellige garnityr som tang eller chilli, eller en proteinkilde, for eksempel egg, knekket rett i grøten, så og si.

Eller curryer, eller alle suppene, noen ganger så sterke at de nesten river deg i filler. 

Alle de gode tingene som er grillet. på spidd. 

Hva med de friterte fiskekakene som vi fikk på det flytende markedet utenfor byen? 

Aldeles nydelige.

Den fantastiske salaten med umoden revet papaya, gulrot, tomat, hvitløk, chili, limesaft og fiskesaus. I går stod jeg og så på en dame som lagde denne retten i en morter, igjen og igjen, til en tilsynelatende evigvarende kø av folk, som så ut som om de hadde stått der før. 

Så inne i hampen godt.

Salt, søtt, syre og bitterhet; det er der alt sammen, i thaimaten, i en bortimot perfekt miks.

For de som er litt mer eventyrlystne, er mulighetene for å spise friterte insekter store. Jeg prøvde, og ble bare sånn passe imponert. Det smakte vel ikke annet enn salt og fett. Det skulle iallikevel kke forundre meg om disse rare matvarene, flere steder i Thailand, fungerer som sårt tiltrengte proteinkilder.

Annen snack som er skikkelig god, er tørket tang, gjerne tilsatt chili, så klart. Den kan kjøpes på Seven Eleven.

Vi spiste thaimat på restaurant også (Bo.lan, nr 36 på Asialisten), og den var god, bevares, vi hadde til og med en god riesling til. 

Men elevert? 

Jeg vet sannelig ikke; hvis det er smaken det kommer an på, så er maten på gata minst like god.

Og like fersk.

Fraværet av kjøleskap og frysere har sine fordeler

Jeg er rimelig sikker på at når jeg en gang kommer meg til India, så vil maten fra Gaggan være et flyktig minne, når jeg også der vil forsyne meg grådig av maten på gaten. 

Originalen er gjerne best. 

Ikke for det, jeg vil gjerne spise thaimat på Plah i Oslo igjen,  og indisk på Punjab Tandoori. 

Mens jeg gleder meg til neste reise.