Under utdelingen av Spellemannsprisen 2011 sa Jan Eggum om Jonas Alaska, at det er kult å være flink; flink med akkorder og melodier, flink til å spille, og flink til å fremføre godt skrevne tekster.
Jeg tror at han må ha tenkt det om Tonje Unstad også, da han i 2007 hørte henne på Josefine i Oslo. Han bestemte seg i alle fall prompte for å ha henne med på en planlagt turné sammen med oss i det som den gangen var Musikk i Finnmarks trio Link. Etter det har Link også hatt en turnè sammen med Unstad alene, hun har hatt låtsnekkerverksted for barn og unge rundt omkring, samt at hun har spilt skolekonserter over hele fylket vårt. Hun har fått to spelemannspriser også, blant annet for barneplata "Mygga og Flua"?
Forrige tirsdag gjestet Unstad og hennes musikere Frityren, og vi som var der er veldig glade for akkurat det. Vi voksne gledet oss over dyktige musikere som spilte med glød og overskudd (dette inkluderer også Tonjes eminente gitarspill), de fine sangene, samt den flotte kommunikasjonen Tonje hadde med barna:
Det hele er i gang allerede i det vi kommer inn i lokalet; Tonje og musikerne er der, tar i mot oss, hjelper barn og voksne på plass, faller inn i oppriktige diskusjoner, det være seg musikk eller kostymer (trommeslager Bergrabbs tannfekostyme vekker oppsikt).
Konserten begynner, og barna rocker på med Kari Kråke, og de føler savnet etter kosedyret Bamse, som er der ute et sted.
Og jeg, jeg føler også med Bamse, samtidig som jeg sitter og lurer på om det har blitt skrevet en finere sang for barn i Norge de siste 20 årene.
Sangen om Bamse er en moderne klassiker, bare så det er sagt.
Så deilig det er å høre noe som er gjennomført bra! Til og med med intelligent humor!
Arnfinn Bergrabbs "slå ihjel en irriterende mygg ved hjelp av trommesettet"-sekvens, godt hjulpet av produsent og bassist Håkon Iversens mygglyder, er kostelig. Pianist Jørn Øyens opptrekking av kroppen for å få til det virkelig store ruskblåset, er også morsomt. Og selvfølgelig Tonjes mimikk, når hun, for ekesempel, viser hva som skjer i munnen når tannfeen har fått sin hevn.
Underveis er det skummelt også, når Tonje synger om krabbenes kirkegård.
Men, egentlig er det bare godskummelt, for slik er jo den sangen; den gir oss alle et deilig gys nedover ryggen.
Tonje Unstad er som sagt veldig flink til å kommunisere med barna, og hun fikk på fiffig vis alle til å skjønne at tegninger kan være levende; tøykråker også, for den saks skyld. Hun er rett og slett et pedagogisk supertalent, og konserten grenser etterhvert til å bli et slags engasjerende barneteater.
Her ligger kanskje mitt eneste ankepunkt; Jeg skulle gjerne hatt litt mer musikk. Det er ganske dristig å holde på i en time og ti minutter, og kun spille syv sanger? Jo, jeg mener nok det; jeg ville hatt mer musikk, særlig fordi jeg vet at den musikken også ville ha vært veldig fin.
Dog, ingen sure miner av den grunn.
Veldig bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar