Her kommer en historie fra Bulgaria:
Jeg og min venn Trifon Trifonov er en tur for å se Bachkaya Kloster, som ligger ikke så langt utenfor Plovdiv i Bulgaria.
Inne i klosteret er to munker begravd på noe som må kalles for hedersplasser (selvom det høres litt søkt ut). Vi skjønner etterhvert hvorfor; det viser seg at disse to alene har reddet utrolig mange jøder fra å bli sent til Auschwitz og andre leire under 2. verdenskrig. Vi snakker virkelige helter her; to mennesker som også under kommunismen gjorde alt de kunne for at mennesker skulle kunne ha et verdig liv.
På vei ut fra klosteret blir vi stoppet av et eldre ektepar som trenger hjelp til parkering. Trifon hjelper dem med dette, og vi kommer etterhvert i snakk. Det viser seg at de er fra Israel, og at de har kommet til dette klosteret nettopp for å se gravene til de to munkene.
Ekteparet berømmer Trifon og hans hjemland Bulgaria for deres hjelp til jøder under "krigen". Når Trifon så forteller at jeg er fra Norge, setter mannen øynene i meg og sier "Well, you didn't help, but it is not your fault, you are too young"!
Jeg blir helt stum. Klarer ikke å si noe. Etterhvert blir jeg forbanna, har lyst til å løpe etter dem, men jeg roer meg ned.
I etterkant har jeg tenkt at jeg burde ha fortalt at Norge var et okkupert land under "krigen". Jeg burde ha sagt at min bestefar var krigsseiler som seilte konvoier frem til krigens slutt. Jeg burde kanskje ha lagt til at han, som et resultat av dette, slet med nervene sine frem til han døde av hjerteinfarkt i 1962, 4 år før jeg ble født.
Jeg kunne ha fortalt at det var mange mennesker i Norge som jobbet i generell motstandsbevegelse, eller at de spesifikt hjalp jøder ut av landet.
Jeg kunne óg ha fortalt at jeg ville ha gjort det samme hvis jeg hadde levd på den tiden, men siden jeg lever i dag, så støtter jeg palestinere som lever under uverdige forhold i okkupert Palestina.
En reise i Øst-Europa er opplysende og tankevekkende.
1 kommentar:
Uforskammet av israelerne du møtte, men nettopp de norske jødenes skjebne er et åpent sår i den norske okkupasjonshistorien og rettsoppgjøret etter krigen. 50 % av de norske jødene ble drept av nazistene med god hjelp av norske tjenestemenn. Prosessen mot politiinspektør Knut Rød etter krigen viste også at å hjelpe gutta på skauen og hjemmefronten veide opp for å sende flere hundre norske jøder til gasskamrene i Polen.
Anbefaler Folkemordenes svarte bok, redigert av Bernt Hagtved 423-460 (og resten også, hvis du klarer).
Til studier av folkemord hører også historiene om de som med fare for eget liv og sikkerhet trosser alle farer for å hjelpe andre og for dem ofte ukjente mennesker. Det er også en del av den norske okkupasjonshistorien og må med for å balansere.
Legg inn en kommentar