I helga ble det laget mer enn ti
pizzaer her i huset. De ble laget av omtrent like mange mennesker, og
de var gode, alle sammen.
Jeg hadde laget masse deig, som var
kuttet opp i emner. Videre hadde jeg laget en tomatsaus og en hvit
crême frâiche-basert saus. Forskjellige ingredienser hadde jeg også
kjøpt inn. Når gjestene kom, var det opp til dem å komponere sine
bidrag. Det var veldig moro, og et par nye og gode kombinasjoner så
dagens (eller kveldens) lys; en ny favoritt er pizza med tomatsaus,
ost, chorizo og honningmelon. Mye bedre enn den varianten med ananas.
Jeg liker pizza med tynn bunn, uten for
mange ingredienser. Jeg liker også at bunnen er sprø, slik at jeg
kan holde et pizzastykke i kanten, uten at det bøyer seg.
For å få til det må man ha høy
varme.
Jeg har komfyren på full spiker (som
hos meg er ca 275 grader), og setter tidsuret på ti minutter. Etter
at det har ringt, sitter jeg og følger med til pizzaen er ferdig
(det bobler av osten, og deigen har fått noen litt sotete flekker)
Når jeg lager tomatsaus til pizza (noe
jeg ikke alltid gjør, det hender, rett som det er, at jeg bare
bruker ketsjup), starter jeg gjerne med litt god olivenolje, som
varmes opp i en kjele sammen med to-tre hvitløksbåter. Etter en
stund har jeg i gode hermetiske tomater, samt litt tørket oregano,
muligens også et par ansjoser. Dette får simre på svak varme i
ganske lang tid (i helga var det bortimot en time). Deretter lar jeg
sausen passere gjennom en sil.
Hvit saus, sier du? Jepp, kjempegodt,
og raskt å lage; en boks med crême frâiche, saften av en halv
sitron, samt litt salt, røres sammen.
Vips, så har du en saus som er nydelig
på pizza med mozarella, gorgonzola og kantareller.
Pizzadeigen ble laget dagen i forveien,
men halvparten så mye gjær som oppskriften tilsa. Den hevet i
kjøleskapet i nesten et døgn, og ble veldig god.
Andre gode kombinasjoner på pizza:
Tomatsaus, mozzarella, tomat og
basilikum.
Tomatsaus, Port Salut-ost, rødløk,
bogskinke og ansjos.
Tomatsus, rødløk, tynne squash-skiver
og tørket oregano.
Tomatsaus, kapers og parmesan. Når
pizzaen kommer ut av ovnen, legges det på Parmaskinke og ruccola.
Kanskje litt god olivenolje
Hva gjelder ost, så liker jeg å ha
den rett på sausen, før fyllet legges på. Dermed blir fyllet
stekt, ikke kokt.
Man kan av og til lese om typiske
pizzaviner, som gjerne er enkle viner fra Italia. Til det er det å
si at i Italia drikkes det ofte øl til slik mat. Det er en god idé,
synes jeg. Men vin er jo, som vi vet, godt, det også.
Og vann.
Og vann.
Husk også at pizza er utmerket
restemat, og at kjøttdeig ikke er verdens pizzaingrediens numero
uno.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar