Revolusjon!

Jeg vet at jeg har eid et vaffeljern, og jeg vet at det ble borte (i en flytting?) for minimum 15 år siden.

Dermed ville det være dumt av meg å skryte av en eventuell vaffelkompetanse.

Jeg har vel egentlig vært å anse som vaffelkonsument, noe som innebærer vidunderlige vafler hjemme hos folk, stusselige vafler som sikringskost på flyplasser, samt direkte kjipe vafler på diverse arrangementer rundt omkring i landet Norge. 

De kjipeste vaflene er gjerne tynne og bløte, uten smak, pluss at tilbøret er begrenset til skakkskåret og svett brunost, klumpfritt syltetøy med kunstig smak (fra sprutflaske), samt et lettrømmebeger med syltetøyrester i. Jeg har spist mange slike vafler, uten glede, mest for å støtte en god sak. 

Dog har det hendt at jeg har tenkt "Med hvilken stolthet er denne vaffelen laget?"

En vaffel skal inneholde ekte egg, ekte melk og mel. Salt bør det også være. 

Hvilken meltype som benyttes er ikke imperativt, ei heller hvilken type melk. Om man skal bruke sukker, avhenger om man vil ha søte vafler eller ikke.

Jeg har trøbbel med å forbinde vafler som noe annet enn kaffekos, så derfor går de "sunne" alternativene ut for min del (og sukerrinnholdet går opp). 

Kli, havre og liknende ernæringsmidler er dog bra, for eksempel i frokostblandinger (som i for seg kan være kaffekoselige, de også, det er ikke det), brød og grøt. 

Men, noe av vitsen med vafler er vel selve kosen, det der med at "nå unner vi oss litt ekstra, dere"? For vafler er jo en sosial matvare? Er det noen som lager ei vaffelrøre med tanke å konsummere den alene?

Hva mener Per Fuggelli om dette i og for seg viktige emnet?

Hvis jeg vil leve sunt (og det vil jeg jo, stort sett), drikker jeg ikke brus, spiser jeg ikke potetgull, spiser jeg grønnsaker etc. 

En vaffel i ny og ne ødelegger ikke kostholdet mitt, selvom den er laget med ekte smør og sæterrømme? En siste viktig ingrediens i vafler er nemlig fett, og her er vi ved sakens kjerne: for at en vaffel skal være god, må fettet (smaksstoffet, smaksbyggeren) være godt. 

Det finnes mange fettkilder å bruke, som rene oljer (for eksempel mais, oliven, raps, soya, smør og margarin.

Margarin ble oppfunnet under Napoleonskrigene, som erstatning for smør. Selvom det i dag ikke finnes dyretalg eller transfett i norsk margarin, finnes det helt vanlig olje, samt fullherdet fett av for eksempel kokos elller raps. Lettvariantene av margarin inneholder gjerne mye vann i tillegg (som spruter fælt i stekepanna).

I løpet av de siste dagene har jeg smakt både Melange og Soft Flora, for første gang på veldig mange år (i alle fall bevisst). Det blir nok en stund til neste gang, da jeg ikke gidder å bruke matvarer uten smak. 

Noe margarin inneholder litt melk (gjerne skummet) for å gi smak. Smør inneholder kun naturlige melkeprodukter. Det gir seg selv at smør smaker mer.

Margariner er substitutter, på samme måte som barkebrød og ertekaffe. 

Jeg liker originaler, så jeg går for rene oljer og rent smør. 

I vaffelrøra bruker jeg smør og H-melk. 

Hvis jeg bruker kulturmelk i røra, så er den ikke skummet.

Rømmevafler er godt (Sæterrømme, 35 % fett).

Jeg har altså laget noen vaffelrører i det siste, både med Melange og med ekte smør. Det er smaksforskjell, ganske stor også. Rett og slett fordi smør er godt, mens margarin ikke smaker noe videre.

Gode vafler inneholder altså ekte varer, med ekte smakstilsettinger, som kardemomme og vaniljesukker. Det siste er lett å lage hvis man har en stavmikser i huset: neste gang du skraper ut frøene på en vaniljestang, ta vare på selve belgen (og hvis den har fått koke med frøene, ta den ut av det du har kokt, og tørk den). Denne belgen, samt en dl sukker eller mer, mikser du til meliskonsistens med stavmikseren, før du sikter det over i en lufttett boks. Dette vaniljesukkeret varer i evigheter, er billig, og det er 

veldig godt.