Bein med litt kjøtt til overs

For litt over et år siden skrev jeg om et tilfeldig møte med en kjær venn, en venn som jeg også tenker på som verdens beste trommeslager.

I går var han her, for å spille Rytmer fra verdensrommet på AKS. Etter konserten dro vi hjem til oss for å spise. Maten var på en måte bestemt, i og med at jeg hadde postulert menyen, hvis så fremt i fall Håkon Mjåset Johansen skulle komme til byen vår.

Vi hadde ventepølser, som vi ikke hadde laget selv (Ikke lompene, eller den sterke sennepen, heller).

Vi spiste spareribs med coleslaw og bbq-saus.

Til dessert spiste vi grillet vannmelon med kokossorbet.

Tenk, så flott at vi har Arktisk kultursenter; profesjonelle i alle ledd, de gir oss god lyd, flott lys, og gode arbeidsforhold for tilreisende artister.

Tenk, så flott at Arktisk kultursenter gir oss ikke mindre en to herlige familiekonserter, bare med få ukers mellomrom.

Og så herlig for folk som meg (og en del andre), som får faglig påfyll når kolleger kommer til byen.

Hva er egentlig spareribs? Det nærmeste jeg kommer en definisjon er "ribbe uten flesk og svor". "Er det noe kjøtt igjen da, da"? kan du spørre, og svaret blir jo "veldig lite". Så var det da også afroamerikanske fattigfolk som utviklet teknikken som skulle til for å få det gjenværende kjøttet velsmakende. I dag forbinder vi kanskje ikke barbeque generelt og spareribs spesielt med nettopp slikt folk?

Jeg var litt nervøs i går, siden jeg aldri hadde laget spareribs fra grunnen av. Men jeg hadde lest meg opp via internettet, og funnet ut at  det er røyken fra kullet (samt eventuelt ekstra sagflis / spon), samt jevn indirekte varme som gjelder. Altså ingen marinering, damping eller koking i kola, utover det som man kaller en rub (av ordet gni; en krydderblanding som man gnir inn i kjøttet noen timer før man skal grille..

Her om dagen tok jeg en tur til Finnmark kjøtt (heldige oss som har en slik butikk) hvor jeg kjøpte ei ribbe som de skar av svoren på. Videre sagde de over beina midt på ribba, slik at den ble lettere å dele etter endt varmebehandling. Jeg beholdt flesket på, slik at det ble ganske luksuriøse ribs (Arve Paulsen hadde fortalt meg om noe liknende, tror jeg). 

Rub lagde jeg også, en krydderblanding som inneholdt ganske mye røkt paprikapulver,  samt chilipulver, litt spisskumin, litt brunt sukker, svart pepper og hvitløkspulver. Jeg prøvde meg frem til det smakte godt, noe jeg kommer til å gjøre neste gang også (så noen nøyaktige mål gis ikke her, men smaken av røkt paprika dominerte, sammen med chili). Rubben ble gnidd inn noen timer for grillen ble fyrt opp, og ribba ble lagt i plastfolie så lenge (og lagt i kjøleskapet). 

Det tar sin tid å grille ribs, 4-5 timer kan det kjapt gå, da man vil grille over svak indirekte varme, 120-140 grader er fint. 

Det lønner seg ikke å ha for mye kull i grillen (heller etterfylle underveis), samt at det er fint å ha en plass oppi der hvor man kan legge, for eksempel, en aluminiumsbakk med litt sagflis eller spon. Så er det å legge på den romtempererte ribba (ikke over kullet) og lukke grillen. 

Har du en termostat vil tingene være lettere nå; om du ikke har, så følg med, slik at det ikke blir for høy varme. Når ribba er gjennomstekt tas den av grillen for å hvile en stund, hvorpå den deles i to der hvor slakteren har lagt til rette for det. Rett før servering smøres det på litt hjemmelaget bbq-saus (mye ketchup, brunt sukker, chili og røkt paprika, samt  litt vann - kok opp, så er den ferdig) før ribbene(!) legges på grillen igjen, denne gangen med ganske sterk varme. Snu ribbene ofte, ca hvert halve minutt, og pensle på saus før hver snuing. Hold på med dette i ca 5 minutt, slik at sausen karamelliserer seg (nesten brenner seg) på ribba. 

Så er det ferdig.

Skjær opp ribba etter beina, og servér med grillede poteter (tidligere beskrevet i denne spalte), coleslaw (tidligere beskrevet i denne spalte) samt resten av bbq-sausen.

Delisiøst, og verdt hvert sekund (dog er det ikke mye "arbeid").

Vi hadde grillet melon til dessert, sammen med hjemmelaget kokossorbet. Denne ble laget ved å koke opp en boks med kokosmelk, halvannen desiliter med vann, saften av en lime, 150 gram sukker, samt en liten skje ekstra virgin kokosolje (fåes på helsekostbutikker, kan sløyfes, men fin å ha i huset, til popping av popcorn). Avkjøles, før det kjøres i ismakin. Har man ikke ismaskin, kan man legge blandingen i fryseren, hvorpå man er innom  og rører i den med en gaffel i ny og ne, frem til den er fryst.

Veldig godt.