Billiguka

I går traff jeg en kar som var i butikkbransjen. Han hadde ferske tall å komme med, hva gjelder nordmenns forbruk. 

En voksen nordmann bruker i snitt kr 32.000,- i året på mat. En gjennomsnittlig husstand bruker kr 70.000,- Disse tallene er før 15 % matmoms. "Do the math!", som det heter.

Jeg er av den oppfatning at god mat skal koste litt penger; de som har laget den skal liksom ha lønn for strevet, og dyrene som ligger ferdigslaktet på min tallerken skal ha hatt det bra. Fiskene også. Og grønnsakene. Kan jeg stole på det, hvis jeg kjøper dyrere råvarer? Eller billige?

Hvis man følger den REMA-appen som gir "middag til familien for under hundrelappen", og lager middag til 4 for, la oss si, 90 kroner per dag, så har den gjennomsnittlige husstand 102 kroner igjen på resten av dagens måltider. Det er mulig at det er nok. 

Jeg har sett meg lei på kjendiskokker som forteller meg at den og den billige råvaren er "kjempegod". Gi meg heller en kokk som sier at "suppa i denne posen her, mine venner, den smaker pulver, men den er råbillig!! 

Kjøp heller et stykke kjøtt, samt De fire store (løk, purre, gulrot, sellerirot), og gå hjem og lag suppa sjøl (du vet jo, at på baksiden av Toroposen står det at du må tilsette kjøtt eller fisk for å få "en mer smakfull suppe")!

Etter å ha regnet litt på hvor mye man bruker på mat i vår husstand (to voksne og en hund, litt barn eller annet selskap i helgene), fant jeg ut at vi bruker mer enn gjennomsnittsnordmenn på mat. Dermed ble det bestemt at uken før lønning (ikke lørdag og søndag), skule gjøres billig (som i et eksperiment, lizm) på middagsfronten, og etter en runde på butikken kom jeg hjem med råvarer for ca 240 kroner. Dette ble menyen:

Mandag: blomkålsuppe (oppskrift i forrige uke)

Tirsdag: salt svineknoke med kålrotstappe og kokte poteter.

Onsdag: gul ertesuppe (erter i bløt over natten, kraft og gjenværende kjøtt fra knoken. Gulrot og gul løk)

Torsdag: penne med brokkoli (oppskrift gitt tidligere i denne spalte)

Fredag: ertesuppa en gang til (den var jo veldig god, og det ble jo så mye av den).

Dette ble billig, god og næringsrik mat, med fornuftig bruk av rester. Jeg tror nok at mamma ville vært særlig stolt av ertesuppa (husk sennep og litt timian).

I tillegg ble det pizza på lørdagen, og lammebog på søndagen (oppskrifter gitt tidligere i denne spalte).

Ganske billig, og veldig godt, selvsagt.

En grønn sak

I sin "Roman 1987" skriver Dag Solstad om den unge mannen Fjord som reiser til Lillehammer for å bli journalist. Hans første oppdrag er å stikke ned på torget for å lodde stemningen. Etter en tid kommer han tilbake til redaksjonen, full av begeistring, for å skrive om den nye grønnsaken brokkoli. Episoden i boken er lagt til sent sekstitall, og gir dermed klare indikasjoner på at brokkolien har vært lenge iblant oss.

Er det derfor jeg i mange år har tenkt på brokkoli som noe kjedelig, og nærmest litt utdatert? Jeg har liksom ikke klart å dele Fjords begeistring for en grønnsak som har vært i landet i omtrent like lang tid som meg selv. Eller er det det at jeg har spist ihjelkokt brokkoli som eneste mulige garnityr til altfor mange mislykkede biffmåltider på dårlige spistesteder over det ganske land? Jeg er litt usikker her, men faktum er jo at brokkoli er veldig godt.

Og sunt!

Denne kålplanten, med sine italienske røtter(!) er så sunn at at den har dobbelt så mye c-vitamin som appelsin, samt at den er rik på jern, A- og B-vitamin Og hva gjelder antioksidanter (hva nå enn det måtte være?), så er brokkoli full av dem.

Min hevn over ihjelkokt brokkoli er å koke den enda mer. Faktisk sønder og sammen. Men først tar jeg to-tre rensede sjallotløk som jeg kutter i båter. Disse går i en medium varm tykkbunnet kjele som jeg har hatt litt olje i. Jeg lar løken svette i kjelen, sammen med litt salt, til den er blank og myk. Så har jeg i små biter av brokkoli (inkludert stilken, som jeg har renset med en grønnsakskreller).

Jeg heller på litt vann og har i en raus spiseskje med smør.

Salter og peprer (og hvis du nettopp har fått en pepperkvern i hus, så er jo det helt supert!).

Legger på lokk. Skrur ned varmen litt. Rører av og til. Sjekker at det er nok væske.

Koker pasta (gjerne penne) al dente i en annen kjele.

Passer på å spare litt av kokevannet.

Den ferdigkokte pastaen går i kjelen med brokkoli, som nå har blitt til en sausete grøt. Det røres godt om, spees med litt av kokevannet, slik at det hele blir glatt og fint. Kanskje har jeg i noen ristede mandler, som jeg har grovhakket. Kanskje litt veldig god olivenolje. Helt sikkert revet parmesan.

Nydelig middag til to personer.

Min andre hevn over ihjelkokt brokkoli? Jeg damper den, på rist. Over litt vann og litt smør, til den er al dente. Ringler over god olivenolje. Drysser over maldonsalt og kvernet svart pepper. Serverer den (med stolthet) til biff. Eller hvit fisk.

Tar eventuelt den dampede brokkolien over i salatbollen, sammen med fetaost, ristede mandler (som ikke er grovhakkede, med skåldet, delt i to) og reddiker som er delt i fire. Lager en dressing med god olivenolje, rødvinseddik og finhakket sjalottløk. Salt og pepper. 

Veldig godt.