Viser innlegg med etiketten panna cotta. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten panna cotta. Vis alle innlegg

onsdag 4. september 2013

-bærtur


Fra den minste tua sa det plingeling i flokk 
for oppi den satt lillebror og plukket i et lokk.
Blåbærturen, Alf Prøysen.

Det er noe med optimismen i det å plukke i et lokk. Det forteller at det å gjøre matauk via en bærtur er noe alle kan dele? Jeg følte det slik i helga, da ei jeg kjenner veldig godt viste ekstra målbevissthet; man hadde mulighet til auk av både rips, tyttebær og blåbær. Der vi gikk følte jeg meg ikke som Pelle med melkespannet, ei heller som lillebror, men kanskje som Kjell med kremmerhuset (gode assosiasjoner). 

I år har jeg endelig skjønt det med bær. Kanskje fordi det er så mye av dem. 
Bare på oppsiden av huset finnes det krøkebær nok til mer enn ei bøtte med verdens beste saft (bare spør livvaktene til Hadia Tadjik). 
Etter et par frostnetter skal vi igang med å plukke.

Hva gjør vi med ripsen? 
Gelé er bra, på brødskiva og i viltsausen. 
Saft er også godt. 
Rips naturell med vaniljesaus (gjerne en som inkluderer vanilje)er heller ikke å forakte.
Solbærsyltetøy er allerede unnagjort, og det er nydelig, ikke minst til ostefatet. 

Og så var det tyttebæra, da. Som noen jeg kjenner veldig godt bruker til fiskekaker i brun saus.
Hva med Trollkrem, er det en glemt dessert?
Pisk 2,5 dl tyttebær, 75 g sukker, 1/2 ts vaniljesukker (det du lagde forrige gang du brukte vaniljestang), samt en eggehvite til tykt skum. Ha i posrsjonsformer eller serveringsbolle. Pynt med noen knuste tyttebær. Bruk eventuelt trollkremen som topping over panna cotta med hvit sjokolade (slik superkonditor Sverre Sætre gjør).

Tyttebærenes (og multebærenes) høye innhold av benzosyre gjør at de holder seg godt, nærmest uten noen behandling. I tidligere tider kunne et lokk av tyttebær øverst i et spann ta vare på mat i lang tid. Det var nesten for hermetisering å regne. 
Nyrørte tyttebær er godt til det meste, med unntak av fiskekaker med brun saus (som er en vederstyggelighet i utgangspunktet).

Alle vet at multer er godt; i kremen, som syltetøy, som fyll i bløtkaka (husk en skvett med whisky). Kanskje ekstra sterkt vet vi som ferierte sørpå i juli akkurat det. Mens vi var der (Sørpå/Syden) så vi oppdateringer på sosiale medier med både bilder og generelle betraktninger omkring århundrets multesesong. 
Da er det kjekt med familie, som kan se av noen liter.

Blåbær, sier du? 
Jeg synes at de er veldig gode med litt sukker, helst limesukker. Riv det grønne av en lime, ha det samen med ca 1 dl sukker. Kjør det fint med en stavmikser. 
Nydelig. 
Og visstnok ganske fransk.
Skal det lages båbærsyltetøy, sies det fra eksperthold at at man må bruke Certo eller liknende. Hvis ikke vil syltetøyet renne fælt.

Mitt første forsøk med rognebærgelé var ikke vellykket, så det må prøves igjen. Jeg tror det trengs litt syre i form av sitronsaft. Kanskje litt eple bør kokes med også. Kun rognebær er muligens i overkant bittert. 

En ting er sikkert:  denne bærsesongen gir konkurransen for å kåre Hammerfestkaka (ett stykke, må inneholde lokale bær) de aller beste forutsetninger. Jeg vet allerede nå at den offiselle Hammerfestkaka kommer til å bli 

veldig god.


Anbefalt literatur:
Moderne konservering, Gyldendal, 1956

søndag 7. oktober 2012

Forventninger


Søndag ettermiddag.
Her jeg sitter på flyet, kan jeg kjenne at jeg gleder meg skikkelig til å spise biff i kveld.
Jeg er på vei til Oslo, skal jobbe, men også spise godt. Jeg skal også møte en kompis som er kokk, kjent for å servere bra norsk mat på fint vis.
Men, som de fleste kokker, er han i matveien ganske enkel. Han liker et godt stykke kjøtt, og han liker en god saus.
Selv er jeg ikke kokk, men også en enkel mann, og entrecôte er noe av det beste jeg vet. Gjerne med pommes frites, aspargesbønner og Béarnaisesaus. Denne retten er nok på min topp 10-liste, sammen med spagetti med kjøttsaus, kokt torsk, lammecarré og fårikål.

Det snakkes og skrives mye om biff for tiden, og diskusjonene er mange; hvilken rase er best? Hva slags fór?
Jeg spiste en gang på kjendiskokk Gordon Ramsays biffrestaurant Maze Grill i London, hvor jeg ble tilbudt blant annet Wague-biff som kostet 90 pund. Det sies at slikt skal være godt, men jeg avsto fra å prøve. Entrecôten jeg spiste, var absolutt bra nok; det er mulig at kua bare hadde spist gress, hva vet jeg.

Søndag kveld.
Det ble ikke biff, men jeg er strålende fornøyd, etter en 4-retter på Trattoria Popolare; antipasti (med blant annet en bruschetta med kyllinglevermousse, noe av det beste jeg har spist på lenge), en super raviolirett som inkluderte både gresskar og andehjerte, bresert villsvinbryst, samt pærekake, fikk jeg til prisen av en hovedrett på en Ricarestaurant nær deg.

Sukk.

Før Søndag
I det siste har jeg laget panna cotta (kokt fløte) flere ganger; her er en grei grunnoppskrift til fire gode porsjoner:

8 desiliter fløte
4 spiseskjeer sukker
3-4 plater gelatin
1 vaniljestang


Kok fløte og sukker med vaniljestang (splittet på langs, frøene skrapet ut) i et kvarter, ha i ønsket mengde oppbløtt gelatin. Visp heftig så gelatinen løses godt opp. Hell massen i en eller flere former. Sett til kjøling.

Dette er godt nok som det er, men det skader ikke med litt syre i den kokende fløtemassen, for eksempel litt saft og skall fra en appelsin eller en lime. Eller hva med litt krøkebærsaft? Gjerne med krøkebærsirup på toppen. Andre bær?
Jeg skal prøve med multer.
Dog kan det være greit å ikke bruke ananas eller kiwi, fordi da vil ikke fløtemassen stivne. Tenk på det, hvis du vurderer å handle gelé med kiwi eller ananassmak.

Nå.
Siden jeg allerede har brukt tid på å tenke på det, skal jeg i stedet ta en tur ut og spise noe

veldig godt.