Look to Snefjord! (nummer 1 i en serie)

Jeg vet at jeg har gått glipp av ølfestivalen her i byen, og det er leitt, og verst er det at jeg gikk glipp av Valentourettes. Trommisen i det bandet er rett og slett en liten helt, bare så det er sagt.

Men, jeg har altså vært i Snefjord, på Highland Games, et eventyr av en festival i en fjordarm med litt over tredve innbyggere. Det har vært helt supert, med konkurrenter fra to kontinenter, som med sine røslige kropper spiser noen flere bødskiver til frokost enn deg og meg.

Det er faktisk helt absurd å se på disse kiltkledde karene, når de for eksempel lemper ei 25 kilo tung kule fire og en halv meter opp i været. Eller når de kaster tømmerstokker. Eller det aller drøyeste; når de skal bære den 188 kilo tunge Snefjordsteinen lengst mulig.

Absurd er ordet.

Jeg må si et jeg nesten følte meg hensatt til Harry Potterland, der jeg sto på kjøkkenet og så på. Og da har jeg enda ikke nevnt de tre sekkepipespillerne, som også bidro til å sette stemningen.

Bak galskapen står et par (Hanne Grete og Trond) og deres familier, som alle er medlemmer i det som er den norske avdelingen av Clan MacKensie. Kilt bruker de også, store som små.

Vel er det sært, og vel er det absurd, men oppi alt sammen, så er det også vakkert, synes jeg; en årlig familiesammenkomst hvor man spiser og drikker, og ser på forvokste menn som slenger rundt på steiner og trestokker. Barna har sitt eget rusfrie arrangement, og de har kiosksalg hvor overskuddet i år gikk til suppekjøkken i Murmansk.

Jeg stod alså mest på kjøkkenet, under kyndig veiledning av ei dame fra Saraby, og sammen lagde vi, pluss to til, mat til opptil førti mennesker. Moro!

Og hva lagde vi, da? Vil lagde bidos og oksegryte (til publikum), fiskesuppe, kokt reinkjøtt med buljong, flesk og duppe, pasta med ragu av elgkjøtt og helgrillet lam (grillkongen Geir var fornøyd). Ved siden av lammet, så var nok det røkte finske flesket som det var gøyest å både tilberede og spise. Vi bakte tykke skiver av flesk i ovnen, og fettet som rant av ble brukt til duppe. Vi hadde hvetemel i fettet, og spedde med melk. Nesten en slags hvitsaus, altså, som vi smakte til med salt, pepper og sennep. Vi helte duppa over flesket, og serverte med kokte poteter. Veldig godt.

Jeg skulle gjerne ha drukket noe godt fra ølfestivalen til denne retten. Et norsk øl, for eksempel, fra Nøgne Ø eller Haandbryggeriet. Eller et annet lite bryggeri som jeg ikke har hørt om enda.

Kanskje jeg skulle drukket whisky også, det gjør man jo i Scotland, hvor inspirasjonen til alt styret ligger. Og whisky er jo godt, det vet jo vi, som til og med har den på multene.

Gravet hvalkjøtt med mango-chilisaus var forøvrig populært blant utøverne i Snefjord. Min nye venn, kjempen Peter fra Tyskland, fikk oppskriften. Moro, det også, at hvalkjøtt blir likt av folk fra kontinentet.

Og sommeren har vært her.
Herlig!

Hval, sier du?

Ja, sier jeg.

Da jeg hadde bestemt meg for å flytte fra Oslo til Finnmark, inviterte jeg noen venner til en restaurant hvor en kompis av meg var kjøkkensjef. Det var en meget vellykket middag, hvor det aller beste var hovedretten, som var hvalbiff. Den var grillet i panna, den hadde hvilt godt, og den var svakt rosa inni når vi skar den opp på tallerkenen. Som garnityr fulgte en veldig grønn ertepuré, smørstekt småløk, samt en super rødvinssaus. Jeg husker at jeg tenkte at det var en modig rett å servere, i en tid hvor vi spiser mindre av sorten? Min kompis hadde ingen problemer i det hele tatt med å servere en slik politisk delikat (!) råvare, fordi, som han sa, hvalkjøtt er veldig godt.

Jeg kan huske barndommens hvalgryter, og de sto vel ikke så veldig høyt i kurs. Kanskje fordi kjøttet var i overkant godt stekt, for så å bli kokt, i overkant lenge? Hadde det noe med leversmak å gjøre, eller harskt fett? Ikke vet jeg, men det hvalkjøttet som jeg har smakt gjennom de siste årene, bærer ikke med seg noen usmak, hverken av lever eller harskt fett (når det er sagt, så liker jeg jo lever også, særlig kalvelever, rosastekt, med stekt sopp og en sjy tilsmakt med kapers).

Nå i kveld har vi spist fersk hvalbiff, med kokte nypoteter, stekesjy, samt en grønn salat. En herlig kjøttmiddag, som ikke kostet skjorta.

Er du en av dem som ikke synes at man skal spise hval? Vit at den hvalen du får kjøpt i butikken, er vågehval, en art som slettes ikke er utrydningstruet. Videre produserer hvalen seg selv, i motsetning til for eksempel storfe, og det koster mye mindre energi å skaffe til veie et kilo hvalkjøtt enn tilsvarende mengde ferske reker.

Dessuten; en harpunladning koster ca kr 3.000,-, så de fleste hvalfangere er rimelig sikre på å treffe blink før de løsner skudd. 

Og dessuten 2; Norge beskatter omkring halvparten av hva vi har lov til, simpelthen fordi det er vanskelig å få omsetning på hvalkjøtt i Norge. Det er synd og skam, synes jeg.

Så hva ville du ha vært?

En gris, hvis  korte liv ble levd i en binge, før du med en viss anelse om hva som ventet deg, ble fraktet i timesvis til til nærmeste slakteri, for så å bli klinisk avlivet (som det heter)?

Eller en vågeval, som i årevis har svømt fritt i havet, med en herlig diett, blottet for kraftfor, før du intetanende mistet livet, utene videre viderverdigheter?

Barndommens harske hvalgryte finnes ikke lenger, fordi selve produksjonsmetodene er mye bedre enn før. Vi kan eksperimentere også, for eksempel med denne oppskriften på gravet hvalkjøtt:

Tin et dypfryst stykke hvalkjøt (ca 300 gram, ikke høyere enn 2-3 centimeter) i kjøleskapet. Ta det deretter ut, og la det få romtemperatur. Gni så kjøttet inn med en blanding av  3 deler salt og 4 deler sukker. Legg halvparten avsalt/sukkerblandingen i bunnen av for eksempel en brødform, og dryss over noen knuste enebær og kanskje litt timian. Legg så på kjøttet, og gjenta prosessen med resten av salt/sukkerblandingen og urtene. Hell eventuelt over en spiseskje whisky. Dekk med plastfolie, legg press på kjøttet, og sett det kjølig i minst 2 dager.

Ta ut kjøttet, skyll bort lake og krydder, og skjær kjøttet i tynne skiver. Servér mango / chilisaus til: rens en moden mango, og kjør den til puré i en matmølle. Tilsett en liten chillibit, samt saft av i alle fall en halv lime. Kjør en ny runde i matmølla, før du eventuelt smaker til med litt sukker og veldig lite salt.

Dette, dere, er veldig godt.