Sjokk!

I går var jeg med på å sette to personlige rekorder. Den første ble satt da jeg fikk en torsk på nærmere 8 kilo. Jeg synes den var et monster. Like etterpå ble det halt inn to 10-kilos torsker på juksa.

På en gang. 

Jeg kjente at jeg ble litt misunnelig; de var jo store, de fiskene, og begge var større enn min rekordfisk.

Så nappet det igjen, og jeg kjente at trakk ganske hardt. Så ble det slakt. FIller'n, lizm! 

Men, så nappet det igjen... før det slapp, enda en gang. 

Skikkelig oppgitt, nå.

Så nappet det igjen, gitt, og denne gangen dro fisken rett ned, og snøret ruset ut.

Jeg vet ikke hvor lang tid jeg brukte på hale fisken opp, men jeg vet at jeg fikk krampe i hånda, og at jeg var rimelig sliten da fisken kom til syne ved båtripa. Jeg husker også skipperns utrop og ekstra iver når han skulle kleppe fisken, og jeg husker strevet med å få den ombord. 

Dæsken, vekta måtte frem. Den viste, etter litt strev og møye, at fisken veide 25 kilogram. 

25 000 gram. 

Jeg må inrømme, at en slik fisk har jeg egentlig aldri drømt om å få. Jeg har egentlig vært fornøyd med å få fisk på noen få kilo. Jeg husker forrige gang jeg satte rekord, det var en lyr tatt i Straumen på Inderøy i Nord-Trøndelag. 

Den veide ca 6 kilo. Jeg levde lenge på den opplevelsen.

Gårsdagens opplevelse gjør meg fortsatt yr i kroppen, og den kommer til å gjøre det i lang tid fremover. 

Du store min!

Skippern hjalp meg å slakte(!) fisken. 

Den torsketunga skulle kunne gi en forrett til to, vil jeg tro, og de ryggstykkene…. ja, det var ryggstykkene sine, det. Makan til filet! Vel hjemme ble det mere rensing, fjerning av skinn, samt pakking og merking. Vi har bra med fisk i frysern nå.

Til middag i dag blir det torskerygg, dampet nykål, smeltet smør og kokte poteter. Det blir helt supert.

Muligens ei suppe også, på gresk manér. Med veldig god olivenolje, små løk, hvitløk, vann, tomat, masse sitron og friske urter? Som blir jevnet med eggeplommer? Bare for å få brukt opp et sporstykke, samt litt småsei, kanskje noen blåskjell?

En, i norske øyne, ganske interessant suppe, da den er ganske forskjellig fra den tradisjonelle, kremete suppa vi er vant til. Her er jo hverken gulrot eller purre. Ikke kokes det kraft, heller, og fløte eller andre melkeprodukter er fraværende.

Det siste har sin naturlige forklaring, da det ikke er mange kyr å få fløte av på øyene i Hellas. Høns er det dog mange av, tradisjonelt sett. 

Man skiller noen egg, heller litt av suppen over plommene, visper det sammen, før det helles tilbake i kjelen. Her vispes det videre, til suppa er luftig.

Dette er ikke spesielt billig, men det smaker 

veldig godt.

Look to Akkarfjord! (nr 3 i en serie)

Er det ikke flott at man kan ta en båt sammen med en drøss med andre mennesker, for så å ikke lenge etterpå ende opp i en fjordarm, som har både innbyggere, fiskebruk, skole, kameler, samt øvrige mennesker? Mennesker med visjoner om å få til noe, ikke bare for seg selv, men også for sambygdinger og tilreisende?

"Lokalen" er full idet vi legger fra kai i Hammerfest, men slettes ikke alle skal til Akkarfjord. Hyttefolk, samt noen fastboende er også på vei til Skippernes, Hellefjord, Lundhamn, Langstrand, Sletnes eller Kårhamn. 

Så herlig å kunne komme til slike paradis etter en hyggelig passiar med forventningsfulle folk. 

Og så herlig å komme til en gjeng med inkluderende mennesker, som har rømmegrøten på kok. 

Senere ble det kveld og natt med god drikke, brettspill og røverhistorier.

En lørdagstur downtown Akkarfjord er hyggelig, og et eventuelt savn av lørdagsaviser blir bryskt avfeid av de fastboende. 

Men, vi får kjøpt både ferske torsketunger, kveite og torsk, før vi legger turen bort til Storsand, som viser seg fra sin kanskje aller beste side. Strålende sol, tilnærmet vindstille, skjellsanking, med kaffe og sjokolade i sekken. 

Et tentativt bål ble det også.

Utpå kvelden ble det middag, med både torsketunger, kveite og torsk. 

Alt ble pannestekt, og alt var godt. 

Litt diskusjoner ble det også, om hvorvidt tungene skulle paneres eller ikke. Etter litt forsking, samt innhenting av råd fra de profesjonelle, har man kommet frem til at litt hvetemel gjør susen, iblandet salt, pepper og karri. Videre er det helt nødvendig med ei skikkelig varm panne, med både smør (for smak) og smaksnøytral olje (for temperatur).

Tilbehør til torsketunger? Får man tak i endiver, så er det en god idé å prøve dem. Del dem opp i lange blader, før de kokes i en blanding av smør, honning og god hvitvinseddik. 

Endivene legges opphakket (som en slags marmelade) i en dam på midten, de sprøstekte tungene oppå. Kraften som har dannet seg i endivekjelen, ringles rundt. 

Med en sitronbåt ved siden av.

Jeg vil tro at hjemmelaget remulade (majones, litt rømme, finhakket sjalottløk, finhakket sylteagurk, finhakket kapers) også er bra. 

Hvis man skal ha et tilbehør til ovnsbakt torsk, så er mitt forslag purre. Kokt i fløte, med litt salt og sitron. 

Kok så lenge som mulig. 

En vintergrønnsak til en fisk som er best nå på vinteren. 

Som en liten epilog, kan det fortelles at en skoleansatt satte ut rykter om bading på lørdagskvelden. 

I bassenget. 

På skolen. 

Det ble noe av.

Helt greit, lizm.

En helg i Akkarfjord.

Veldig godt.

For sjelen.

Herlig dorsk

For lenge siden, mens jeg studerte i Trondheim, var jeg med i et band som fikk i oppdrag å spille på årsfesten til byens nordnorske forening. Før vi kom så langt som til å spille, spiste alle foreningsmedlemmer minst to runder med skreimølje.

Det ble en rolig fest, for å si det sånn. Etter endt måltid formelig lå foreningsmedlemmene i stolene sine, og bandmedlemmene (som også hadde fått sitt) var litt slappe, de også. Man prøvde etterhvert å piffe seg opp med både mer øl og mer akevitt, og bandet gjorde sitt ved å spille både Honky Tonk Women og Proud Mary. Noen spede forsøk på å få til et "hiva lag" ble nettopp det; spede forsøk.

Alle var dog fornøyd!

Gleden over sprellfersk skrei, lever og rogn vistes i alle glinsende ansikter under måltidet, og de derpåfølgende passiarer medlemmene imellom var kun vennligsinnede. Og til slutt (ved 23-tiden) var alle enige om at det hadde vært en herlig dorsk kveld (torsk og skrei inneholder forøvrig en del mer jod enn annen fisk. Jod virker både beroligende og søvnfremmende).

Jeg går ut ifra at alle her i byen har sine preferanser i det å koke skrei. Selv bruker jeg en ganske stor kjele, med en god neve grovsalt. Fiskeskivene trekker i vannet til de flaker seg og løsner fra beinet, ikke lenger. Hvor lang tid dette tar, avhenger av tykkelsen på fisken; selv liker jeg ganske tykke skiver.

Jeg prøver å være nøye med å la fisken få rent skikkelig av seg før den blir servert, sammen med gode kokte poteter og smeltet smør med gressløk. Gulrøtter er også med, og hvis jeg slår på stortromma(!), så koker jeg dem møre i appelsinjuice sammen med i alle fall en spiseskje smør.

Noe annet som er godt til skrei, eller kokt torsk i sin alminnelighet, er en puré laget på frosne selskapserter: kok opp ertene, sil av vannet, ha i en klikk smør, og bruk for eksempel en stavmikser for å lage purë av ønsket konsistens. Smak til med salt og pepper, og vær eventuelt litt dristig ved å ha i litt finhakket fersk ingefær. Tll dette drikker man vann, en bløt rødvin fra Europa (men da uten ingefær i ertepureen), eller hvitvin med god syre. Eller øl og akevitt, så klart.

Hva hvis jeg har kokt for mye skrei? 
Det gjør jeg alltid. Poteter også. 
Jeg plukker fisken ren for skinn og bein og blander den sammen med potetene, som jeg har delt i små biter. Dette kryster jeg sammen og har det i en kjele sammen med litt melk og et fedd med hakket hvitløk (og litt revet muskat?). Så kryster jeg enda mer, slik at det blir en tykk og seig stappe (som nesten er en brandade). Når denne har blitt kald, lager jeg passelig store boller som jeg vender i egg og brødrasp. Så steker jeg dem gyldne i en blanding av smør og olje i ei varm panne. Nesten bolinhos. Veldig godt.

PS Hva gjelder lever og rogn, så kan jeg ikke si at jeg har kommet helt dit; jeg tar derfor imot tips. Eller aller helst, en invitasjon.