Viser innlegg med etiketten risotto. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten risotto. Vis alle innlegg

torsdag 29. august 2013

Kom, da vel, kantarell!



Noen jeg kjenner veldig godt, kom her om dagen hjem med kantareller. 
Gave fra kollega Hildur. 
Glede i huset, men også litt hodebry; for hva skal man gjøre med en slik ekslusiv råvare? Vi skulle jo egentlig ha torsk til middag? 
Det finnes oppskrifter som kombinerer sopp og fisk, men da dreier det seg gjerne om kraftig fisk som kveite, steinbit eller breiflabb. Jeg hadde torsk, riktignok noen store fine ryggstykker, men fortsatt torsk. 
Jeg ga det en sjanse. God fisk, god sopp; det kunne i alle fall ikke bli dårlig?

Det ble veldig bra; ovnbakt torskerygg, ristede kantareller, kantarellsaus, syltede gulrøter. 
Egentlig helt utrolig godt, faktisk.
Sausen ble laget ved at jeg finhakket soppstilkene, hadde de i en kjele med litt smør. Så kom det hemmelige trikset (eller, intuisjonens mystiske geni); jeg hadde i en god skje med gåseleverpaté. Denne smeltet inn sammen med soppen og smøret, før det kom en skvett med fløte i kjelen. Så fikk det stå i fred, på veldig svak varme, til det tyknet. 
Godt salt, pepper fra kvern. 
En av de beste sausene jeg har laget, som sammen med den kritthvite fisken og de syltede gulrøttene (salt og syrlig, brøt perfekt med den fete sausen), ble til en rett jeg er litt stolt av. Eller, kanskje veldig stolt. 

Kantareller, der altså, som var så gode at vi bare måtte ha mer. Redningen ble butikken, hvis importvare ikke på vilkår var like bra som de Hildur hadde kommet med. Det fikk stå sin prøve. 
Dermed ble det pasta (bucatini)med kantarellsaus (og godt med parmesan) på fredagen, før det hele ble avsluttet på lørdagen, med kantarellrisotto pluss litt godt lammekjøtt. Risotto har det vært skrevet om før i denne spalte, men det kan repeteres at en skvett hvittvin gjør seg godt, samt at god kraft og parmesan er imperativt. En klikk smør også. 

Enkel mat. 
Vidunderlig mat.

Det er slik det er med mat, den trenger ikke å være vanskelig, hip, eller sløy. 
Det holder at den er god. 
Så kommer det med at maten gjerne kan være innbydende, fIn å se på. Serviset kan også være pent, "sølvtøyet" også. 

Det går i bølger med mat; nå for tiden er á la carte helt ute, men det kommer nok tilbake. VIdere kommer det nok tilbake, det at det holder med tre retter. Når man har kommet til pre pre pre-desserten.
Man går nok litt lei, etterhvert, av at de som produserer det du skal spise av og med, stikker av med så mye av omsetningen. 

Fårikål går aldri av mote, ei heller kjøttsuppe eller seibiff med løk. Hvorfor? Fordi det er veldig godt, så klart, og fordi kokker digger slik mat. Anthony Bourdain har skrevet at kokker er noen sentimentale fjols. Kanskje har han rett, men i så fall gjelder det ikke bare hans yrkesgruppe. Mat og smak har mye med minner å gjøre, særlig minner fra barndommen. Prøv, neste gang du spiser en rett som er god: vekker den minner?

Men; når jeg sitter her og skriver, tenker jeg på om jeg har noe særlig med minner om fersk kantarell. Fra barndommen?
Hm, kanskje han hadde rett, den franske sosiologen som hevdet at smak kan læres, og brukes som økonomisk og kulturell kapital? Øker man sin kulturelle kapital ved å tilegne seg såkalte "acquired tastes" som oliven eller østers? Eller noe så banalt som naturvin?

Kanskje man får tak i steinsopp i år…

mandag 29. juli 2013

hjemme hos charls.no


For en herlig kveld det ble. 
Og slik en vidunderlig mat!

Jeg har skrevet om Runar før; at han har fått til noe bra med sin kokkeutdannelse, sin blogg, sin genuine interesse for de gode tingene. Mannen er levende opptatt av mat, 24 timer i døgnet, med unntak av de timene han bruker på å ta bilder, skrive dikt, eller noe annet kreativt. Han har i seg en utrolig trang til utfoldelse, og han får det til også. Leiligheten til han og kona Maria er superlekker, hvor første etasje stort sett er viet mat. Hagen er flott, med nennsomt innsamlede markjordbærplanter, blåbærlyng, samt villbringebær. Ikke langt borte fra hagen har han sine hemmelige soppsteder. 

Dette var menyen, forrige søndag:
Apertif av hyllebærsaft, hyllebærlikør, soda, is, markjordbær.
Stekte kamskjell, gulrot / appelsinpurré, løkmarmelade, småsalat.
Grillet økologisk entrecôte, trøffelrisottto, årets første kantareller, foie gras.
Rømme- og dillmousse, hyllebærjusmarinerte bringebær, andre friske bær fra hagen. Sesamkjeks.

En slik meny tar gjerne pusten fra en. På papiret.
Når man spiser noe slikt hjemme hos folk, får man bakoversveis i tillegg; de perfekt stekte kamskjellene, smaksintensiteten i den silkeglatte purréen, som sammen med løkmarmeladen gir en opplevelse av noe opphøyet (oppblåst språk her, men jeg mener det). Stykket med entrecôte, som ikke er vanvittig mørt, men har en utrolig smaksrikdom; de små kantarellene, den perfekte risottoen, den dekadente opplevelsen av andelever…

Og så desserten, hvor den dominerende smaken er (i alle fall for meg) dill. 
Jepp.
Dill til dessert. Ikke til rekene.
Runar vet at jeg har vist interesse for hans bruk av dill i desserter tidligere (for eksempel i sukkerbrød), så derfor har han brukt godt med tid på å tenke ut dagens søte avslutning.
Hva kan man så si? Sånn i etterkant?

Veldig godt. 
Minst.

Her følger oppskriften på Runars rømme- og dillmousse (til 6 porsjoner):

9 dl Rørosrømme eller sæterrømme
3 små potter dill
160  gram sukker
Frøene fra en halv vaniljestang
3,5 plater gelatin

Legg gelatin i kaldt vann. Grovkutt dillen, og kjør den med sukkeret i blender eller matmølle. Ha dette i en piskebolle sammen med vaniljefrøene og 8 dl rømme. Pisk til kremkonsistens. Varm den siste dl med rømme lett, og smelt den oppbløtte gelatinen inn i denne. Tilsett så denne i dillkremen i en tynn stråle, mens du pisker godt til fyldig kremkonsistens. Ha eventuelt over i sprøytepose, og sett kjølig mens moussen setter seg (hvis du vil servere i porsjonsformer, er ikke dette noen dum idé).

Servér gjerne med friske og/eller marinerte (hylleblomst) bær. Kanskje til og med med litt sprøtt bakverk (se charls.no for inspirasjon).

Supert!

mandag 7. mai 2012

Tre lister


"Livet er merkelig - hvis man nekter å godta annet enn det beste, så hender det ofte at man får det."
F. Somerset Maugham
!. Dette er eksempler på mat og og råvarer som jeg ikke har i huset:

Pølsedigg, påleggsdigg, egentlig alt som slutter med "digg".
Posekålrotstappe, posepotetmos, poseertestuing.
Sånne små pølsekuler.
Diverse avskjær av kylling, markedsført som for eksempel nuggets.
Annet avskjær som kalles noe hipt.
Lungemos.
Scampi.
Oppdrettsfisk.
Sånn fem-om-dagen-drikk med rare svarte bær i. Genuint vcndt.
Lett majones, lett brus, lett saft. Andre "lette" produkter.
Ferdigkokte poteter og ferdigkokt kålrotstappe. Ferdige fløtegratinerte poteter.
Vanlig Norvegia (smaker nesten ingenting).
Gulost fra Synnøve Finden (smaker ingenting).
Alt som kaller seg "gourmet"-etellerannet.
Ferdigskrelt "edel-løk" (vel er jeg lat, men dog…)
Halvstekte brød.
Peach Canei.
Kebabkjøtt eller kebabdressing. 
Nugatti.

2. Dette er eksempler på mat og råvarer som det hender at jeg har i huset:

Fersk pasta.
Enkelte typer frossenpizza. Ofte minst like god som pizza fra Peppes. Og mye billigere.
Blodpudding.
Solo.
Peanøttsmør. Bare litt usunt, men veldig godt.
Fersk gjær.
Posesuppe. På jobb har jeg rett i koppen også.
Poppemais.
Sild.


3. Dette er eksempler på mat og råvarer som jeg gjerne har i huset: 

Tørket pasta.
Diverse tørkede bønner.
Veldig god olivenolje.
Solsikkeolje.
Ferske grønnsaker (alltid løk og gulrøtter).
Frosne grønnsaker (alltid selskapserter).
Hermetikk (dog ikke joikakaker eller spagetti á la Capri)
Isbiter.
Ost som smaker noe (inkludert parmesan)
Ansjos eller sardiner.
Sitroner og annen fersk frukt.
Ferske og frosne bær
Kaffebønner av god kvalitet.
Svart te (mest i pose, egentlig).
Diverse typer mel.
Sukker.
Mørk sjokolade.
Øl.
Vin.
Eddik.
Cous cous.
Poteter.
Egg.
Sennep.
Forskjellige typer ris, inkludert risottoris, som for eksempel Arborio:

Hvis jeg vil lage risotto, så starter jeg med å finhakke et fedd hvitløk og en sjalottløk. Dette går i en medium varm kjele som allerede har mottatt to spiseskjeer veldig god olivenolje. Jeg lar dette bli mykt sammen med litt salt. Det neste blir å tilsette ris i ønsket mengde. Jeg rører rundt og lar alle riskorn bli dekket med fett, før jeg har i en klunk med hvitvin (eller litt hvitvinseddik) som kjapt absorberes av risen. Så har jeg i en øse god og kokende kraft. Rører rundt til kraften er absorbert. Ny øse, mere røring. Absorbsjon. Øse og røring. Slik holder jeg på i ca søtten minutter, eller til risen ikke ikke trekker til seg mere veske. Da har jeg i noen terninger med smør, eller noen spiseskjeer créme fraîche. Når dette er inkorporert har jeg i en god del parmesan.
Jeg vil at risen skal være al dente, og jeg vil at risottoen skal være kremet. Hvis den er for tjukk, har jeg gjerne i litt mere kraft,

Her om dagen lagde jeg risotto med kyllingkraft. Mot slutten tilsatte jeg litt selskapserter.
En annen gang lagde jeg risotto med kraft kokt på skall fra kongkrabber. Da hadde jeg i krabbekjøtt på slutten.
Jeg har laget risotto med stekt skogsopp også. Med oksekraft.
Den beste risottoen jeg noengang har spist, hadde ingen tilsetninger foruten parmesanost. Det var i Parma.

Veldig godt.