Look to Snefjord! (nummer 1 i en serie)

Jeg vet at jeg har gått glipp av ølfestivalen her i byen, og det er leitt, og verst er det at jeg gikk glipp av Valentourettes. Trommisen i det bandet er rett og slett en liten helt, bare så det er sagt.

Men, jeg har altså vært i Snefjord, på Highland Games, et eventyr av en festival i en fjordarm med litt over tredve innbyggere. Det har vært helt supert, med konkurrenter fra to kontinenter, som med sine røslige kropper spiser noen flere bødskiver til frokost enn deg og meg.

Det er faktisk helt absurd å se på disse kiltkledde karene, når de for eksempel lemper ei 25 kilo tung kule fire og en halv meter opp i været. Eller når de kaster tømmerstokker. Eller det aller drøyeste; når de skal bære den 188 kilo tunge Snefjordsteinen lengst mulig.

Absurd er ordet.

Jeg må si et jeg nesten følte meg hensatt til Harry Potterland, der jeg sto på kjøkkenet og så på. Og da har jeg enda ikke nevnt de tre sekkepipespillerne, som også bidro til å sette stemningen.

Bak galskapen står et par (Hanne Grete og Trond) og deres familier, som alle er medlemmer i det som er den norske avdelingen av Clan MacKensie. Kilt bruker de også, store som små.

Vel er det sært, og vel er det absurd, men oppi alt sammen, så er det også vakkert, synes jeg; en årlig familiesammenkomst hvor man spiser og drikker, og ser på forvokste menn som slenger rundt på steiner og trestokker. Barna har sitt eget rusfrie arrangement, og de har kiosksalg hvor overskuddet i år gikk til suppekjøkken i Murmansk.

Jeg stod alså mest på kjøkkenet, under kyndig veiledning av ei dame fra Saraby, og sammen lagde vi, pluss to til, mat til opptil førti mennesker. Moro!

Og hva lagde vi, da? Vil lagde bidos og oksegryte (til publikum), fiskesuppe, kokt reinkjøtt med buljong, flesk og duppe, pasta med ragu av elgkjøtt og helgrillet lam (grillkongen Geir var fornøyd). Ved siden av lammet, så var nok det røkte finske flesket som det var gøyest å både tilberede og spise. Vi bakte tykke skiver av flesk i ovnen, og fettet som rant av ble brukt til duppe. Vi hadde hvetemel i fettet, og spedde med melk. Nesten en slags hvitsaus, altså, som vi smakte til med salt, pepper og sennep. Vi helte duppa over flesket, og serverte med kokte poteter. Veldig godt.

Jeg skulle gjerne ha drukket noe godt fra ølfestivalen til denne retten. Et norsk øl, for eksempel, fra Nøgne Ø eller Haandbryggeriet. Eller et annet lite bryggeri som jeg ikke har hørt om enda.

Kanskje jeg skulle drukket whisky også, det gjør man jo i Scotland, hvor inspirasjonen til alt styret ligger. Og whisky er jo godt, det vet jo vi, som til og med har den på multene.

Gravet hvalkjøtt med mango-chilisaus var forøvrig populært blant utøverne i Snefjord. Min nye venn, kjempen Peter fra Tyskland, fikk oppskriften. Moro, det også, at hvalkjøtt blir likt av folk fra kontinentet.

Og sommeren har vært her.
Herlig!

Grillkongen Geir

Her jeg sitter, i kulda, på verandaen, aner jeg egentlig ikke hva jeg skal skrive om.

Jeg kan kanskje skrive om lammeslaktinga som jeg skal være med på i morgen? Jeg skal få se hvor kjøttet kommer fra, så og si, og jeg grugleder meg.

Senere i uka skal lammene grilles hele, av mennesker som kan slikt. Til det er det å si at man bare gleder seg. Hva skal vi spise til, mon tro?

Eller fjordlaksen man fikk i hus, som betaling for en vaskemaskin? Kanskje vi griller den også, og serverer nypoteter, rømme og agurksalat til.

I det hele tatt, vi er inne i grillingens tid, og aviser og magasiner flyter over av tips om emnet.

Jeg skal vel egentlig holde meg unna tips, med unntak av disse tre:

1. Bruk kull og tennrør.
2. Alt kan grilles.
3. Sennep (fra Dijon) er godt på nesten alt som grilles.

Bortimot all frukt er god å grille, og særlig melon (alle typene). Den kan gjerne pensles med litt god olje, og saltes, før den grilles ganske hardt.

En annen favoritt er halve sitroner. Da snakker vi «juice», slik flyvertinner uttaler ordet.

Gønnsaker også, kanskje litt forkokt, i alle fall hvis vi snakker rotgrønnsaker. Eller legg halve parikaer i med skinnsiden ned, og grill dem hardt, sånn at de blir svarte. Ta dem så av grillen og legg dem i en glassbolle med plastfolie over. Etter en stund tar du dem ut, og drar av skinnet. Skjær opp i skiver eller liknende. Veldig godt alene, og nydelig i salater, med rødvinseddik i dressingen.

Men så var det denne Geitramsen, da, som jeg så at han som kaller seg Nordic Nibbler hadde spist på Maaemo. Den ble visst servert med hvetegress-saus, erteblomster, samt en potet og ostepurè.

Jeg vil tro at det er godt?

Det er i alle fall mulig at jeg skal prøve meg på noe slikt, kanskje uten hvetegress-sausen (eller, får man kjøpt slikt på nærbutikken? Apoteket?)

Geitrams er sikkert godt som garnityr også, muligens også til helgrillet lam. Den som lever får se.

Noe de gjør rett på Maaemo, er å prøve. Det synes jeg at vi også skal gjøre, fordi som regel blir det det jo et greit resultat. Eller av og til lysende, som da naboen i 4B hadde rød chili i rabarbrasyltetøyet.

Men altså, grill alt mulig, ikke la noe være uprøvd. Prøv ut all slags sjømat; legg for eksempel blåskjell rett på grillrista. De åpner seg rimelig kjapt, og smaker supert. Grill pølser også, for den saks skyld, hvis du føler at du må (men la gjerne barna smake på noe annet i tillegg).

Eller kjøp noe billig svinekjøtt, gjerne uten marinade. Den lager du selv med olje, syre, urter og krydder. Unngå salt.

Min venn, Grillkongen Geir, marinerer selv. Utmerket.

Ha det moro, og unngå svidde øyenbryn.