Konsekvenser og erfaringer fra Hammerfest Matfestival 2013

Vi var litt bange for at han ikke rakk frem, ostemaker Øverli. 

Han hadde jo et stykke å kjøre i det vanskelige været. 

Godt over femti mil, for å være omtrentlig.

Men, han kom, og solge masse god ost. Med seg hjem hadde han avtale om salg i en herværende sentrumsbutikk.

Andre idéer surret også i luften.

Er det ikke flott?

Alle som snakket med den svenske Røroskokken Mikael Forselius, fikk forståelse for at mannen har et unikt engasjement for kortreist og økologisk mat. Han strødde om seg med gode råd om råvarer, samt at han poengterte, igjen og igjen, at etikk er viktig; etisk produksjon av mat kommer til å bli et konkurransefortrinn for dem som utøver det. 

Hva gjelder byens ungdom: Forselius inviterte elever fra Hammerfest videregående skole til Røros for praksisuker. De drar nedover før jul.

Muligens vil de aller yngste blant oss bli tilgodesett med noen nye og sunne smaker etter Forselius' besøk. Hans foredrag om barnemat var godt besøkt.

Den som kom på ideen om at det burde være kokkekamp for elever ved grunnskolene, bør få en ekstra fjær i hatten. 

Elevene presenterte mange gode kveiteretter, som ble dømt av ordentlige kokker ut ifra ordentlige kriterier. 

Engasjement over hele linja, blant lærere og foreldre.

À la carte-menyen i festivalteltet reflekterte ideen om kortreiste råvarer; hvalkjøtt, tørrfisk og reinsdyr solgte unna, til kokkenes store glede.

Ca 70 % av ølsalget var fra småprodusentene Ægir og Nøgne Ø. Industriøl fra Mack, Nordland og Carlsberg måtte se seg slått av relativt små norske produsenter med nye og spennende smaker. Kanskje man kutter ut industriølet til neste år? 

I festivalteltet hadde man én spesifikk sum som påslag per flaske vin. Dette gjorde det lettere for samvittigheten å pushe kostbar vin, da man ikke tjente noe mer på denne. Man ønsket kun at gjester skulle få smake noe man selv syntes var veldig godt. 

Det lyktes, siden mye av den "dyre" vinen var borte etter endt festival.

Erfaringene forteller at de fleste ønsker noe sunt og godt å spise. At man ønsker noe godt å drikke.

At ganske mange mennesker har økende bevissthet omkring mat og drikke.

Det kan være en påminnelse for de som selger mat, og for de som eventuelt ønsker å starte opp noe i denne byen.

Hammerfestinger henger med, ikke som rævdiltere, men som bevisste mennesker.

Med egen kake.

Som smaker veldig godt.

PS Hvis du, etter å ha lest dette, skulle sitte igjen med lyst på kveite (du kan ha hatt lyst på kveite før du leste dette også, altså), og er litt i stuss over hva du skulle hatt som tilbehør?

Kok pent skivede gulrøtter i god appelsinjus tilsatt litt honning. Ta ut gulrøttene, hold dem varme. 

Kok jusen videre til du har en konsentrert, søt og syrlig saus.

Smelt smør i en kjele. Ha i en halv neve med skylte og tørkede kapers. Rett før servering tilsettes en halv neve med hakket kruspersille.

Servér kveita (kokt, stekt, whatever…) med gulrøtter og to sauser; legg først på smørsausen, dra en skje igjennom, legg så appelsinsausen der hvor skjeen nettopp har vært.

Litt stilig, og

Veldig godt.

PS 2 Hvis du er innom Alta en dag, og lurer på om du kanskje skal bruke litt penger, så er mittt tips den nyetablerte delikatessebutikken Kokkejævel - Hoftepluss. Asbjørn Sandøy, som tidligere var kjøkkensjef på Alfa Omega, har åpnet et sted som går så det griner, og det med god grunn; han selger bra mat.

Her er noe som er sakset fra butikkens facebookside:

Vi benytter utelukkende kvalitetsråvarer,
fortrinnsvis fra vår egen landsdel,
fordi de er BEST I VERDEN!
Vi jakter MATOPPLEVELSEN, vi jakter GLEDEN.
Vi er kulinariske nymfomaner, og vi er
definitivt IKKE monogame!

Hepp!

Kull er gull

Vi har fått et monster i hus. 

En kulegrill som veier 85 kilo, inkludert den keramiske isoleringen. Den har et sinnrikt trekksystem, slik at man kan regulere rimelig høye temperaturer. Der er en pizzastein også, og det kan jeg si med en gang: bedre pizza har jeg ikke spist her i byen. Jeg sier det, uten blygsel, da jeg ikke hadde noe med deigen eller fyllet å gjøre. Men, jo varmere ovn, jo bedre pizza; og denne pizzaen ble stekt på over 500 grader. 

Siden forrige helg har vi grillet pizza (to ganger), spareribs (to ganger), kyllinglår, hel kylling (med en halvfyllt ølboks i buken) entrecote, pølser og ananas (med chili og honning, nydelig). I tillegg har vi bakt brød og rundstykker, og i andre runde ble også baksten vellykket (jeg haddde ikke noe med den deigen å gjøre, heller).

En elektrisk grill lager kun sterk varme. En gassgrill lager også sterk varme, samt at flammene fra gassen lager damp. Der ligger den store forskjellen, da gassflammen nærmest forårsaker at det du griller blir forseglet av vanndamp. Eventuell røyk ville ikke ha sluppet til.

Dog skal det ikke hoveres her, da preferanser er personlige.

Jeg liker kull, mest fordi jeg liker røyk; jeg liker aromaene som oppstår når fett renner ned i kullet, som igjen skaper røyk med særegen aroma. Jeg liker også når man bruker grillkullene til langtidssteking, eller indirekte varme, som det heter på fagspråket; en regulær komfyr med innlagt røyksmak. 

Jeg gleder meg til å grille / varmrøyke fisk, ved å tilsette sagflis mot slutten av grillingen. Jeg har sett det gjort med makrell, og har en idé om at det må være helt sensasjonelt godt med røye, ørret eller laks. Jeg gleder meg også til å grille bog (eller et helt lår) av lam, med ferske kvister av rosmarin blant kullene. Og det blir sikkert supert når jeg skal grille svin, her skal salvie gjøre susen. 

Kanskje det er kult med noen hele hvitløk oppi der?

I dag grillet vi kveite, og det ble eventyrlig godt. 

Prøv dette:

Fyr opp grillen, helst med et tennrør; ikke med tennvæske. La grillen bli skikkelig varm.

Prepping:

Hell en god klunk olivenolje i en rommelig bolle, følg på med en drøy spiseskje frisk sitronsaft. Avslutt med en gode klyper med salt og pepper. Ta et tykt stykke kveitefiet (med skinn) per person, legg det i bollen, vend det rundt slik at det blir dekket av oljeblandingen. 

Kutt en liten gulrot per person i veldig små terninger, kutt en halv purre per person i tynne ringer (både det hvite og det grønne). Legg disse grønnsakene i en pose som du har lagd av tre lag aluminiumsfolie. Ha i en godt klatt smør, salte og pepre (fra kvern). Lukk igjen posen slik at den blir tettest mulig.

Skrell en halv rødbete per person, kutt den i centimeterstore terninger. Gjør det samme med betene som med de andre grønnsakene, men før du lukker posen, tilsett minst en spiseskje billig balsamico.

Lag en firkant av tre lag aluminiumsfolie, legg denne på grillen slik at den dekker mesteparten av grillflaten. Ute i kanten legger du posene med grønnsaker.  Fem minutter senere, pensle resten av oljeblandingen (som du har marinert fisken med) på den store firkanten. Legg på kveitestykkene. Hvis du har lokk, så lukk igjen. La det grilles hardt. Etter ca 6-7 minutter lønner det seg å følge med, fisken er ferdig når den flaker seg og såvidt slipper beinet. Legg fiskestykkene på et fat og dra av skinn. Drypp over noen dråper frisk sitronsaft, strø over litt maldonsalt.

Server fisken med en gang, sammen med grønnsaksposene, som åpnes ved bordet. Bli glad av den herlige duften som brer seg (hvis noen av grønnsakene er litt svidd, så gjør det ingenting, det er faktisk bare godt (og man får god sangstemme)).

Poteter? Del mandelpoteter i tre på langs, halvkok dem, vend dem så i olje, sitron, tørket oregano, salt og sort pepper fra kvern. La de bli ferdige på grillen, det tar noen få minutter.

Til slik mat kan man drikke hva som helst. Vi drakk rødvin fra Rhone, Signeur de Fontimple, kr 155,- på polet i Hammerfest. 

Veldig godt.

Hei, kompis!

En venn og tidligere kollega har vært i byen.

En flott musiker; flink på instrumentet sitt, litt småsær, av og til kompromissløs.

Med andre ord, en kul fyr.

Han ba seg selv på middag, og siden han ikke liker rødt kjøtt, svinekjøtt, eller annet kjøtt, bortsett fra kylling (jeg sa jo at han er lit småsær), så ble det til at vi gikk for fisk.

Siden jeg også har mine særheter (ikke oppdrettslaks, ei heller oppdrettskylling), gikk vi for kveitefilet fra Akkarfjord. Den fikk vi inn til byen med lokalen (takk til Grillkongen Geir for tips).

Etter litt eksperimentering, endte vi opp med ryggstykker som veide 220 gram, som sto i smurt form i ovnen (salt og pepper på kjøttsiden, men med skinnsiden opp) på 160 grader i ca 10 minutter. Da flaket fisken seg, og den var fortsatt skikkelig saftig. Ute av ovnen igjen, dro vi lett av skinnet, før vi drysset over godt havsalt. Vi serverte med ovnsbakte poteter (på forhånd delt i to og halvkokt) agurksalat, samt lettkokt gulrot og purre.

Vi hadde saus også, som var basert på god fiskekraft (vann og fiskeavskjær, gulrot, løk, og det grønne fra purren) og smør: sjalottløk ble blanket i kjele, før vi hadde i hvitvinseddik, som fikk koke inn. Så hadde vi i hvitvin, som nesten fikk koke inn. Denne syrlige reduksjonen ble silt over i en annen kjele, hvorpå vi hadde i den avsilte (kaffefilter, god tid!) kraften. Dette kokte opp og inn, før vi pisket inn litt og litt romtemperert smør. Vi smakte til med salt, og hadde dermed en saus som var verdig både konger og hattemakere.

Det ble mer smør enn kraft i sausen, og det var helt ok; det var jo en smørsaus.

Drikke til slik mat? Vi drakk riesling fra Østerrike, Schloss Gobelsburg Riesling 2011 (kr 120,70 på polet i Hammerfest), syrlig og nydelig vin til halvfeit fisk med helfeit saus.

Det som var igjen av halestykker og slikt, renskar vi og lagde ceviche av.

Finhakket kveitekjøtt fikk «koke» i limesaft sammen med litt finhakket rød chili. Så drysset vi på salt, og serverte sammen med mango / chillisaus. Til dette drakk vi en annen riesling, chilenske Cono Sur Riesling reserva 2011 (kr 129,90 på polet i Hammerfest); kraftigere med litt mer sødme, slik at den hamlet opp med den syrlige og nydelige sausen.

Min venn ble nok ingen profét i denne byen mens han bodde her.

Kanskje han nå er savnet, hva vet jeg; han fikk i alle fall oppleve å spille usannsynlig vakker musikk for en tilnærmet full Frityrsal, med et derpåfølgende hyggelig middagsselskap.

Som han sa:

veldig godt.

Look Øst! (nummer 2 i en serie, samt en digresjon)

Altså, det skulle ikke være slik, men det er liksom noe som jeg må fortelle:

jeg har fått igjen min bærbare datamaskin, fem timer etter at jeg glemte den igjen på toget. I Ljubliana. Hvordan det har seg at den ble igjen på toget er nå en ting, men at jeg fikk den så fort tilbake? En bekreftelse på det som har blitt mer og mer tydelig siden vi krysset grensen til Slovenia for tre dager siden; dette lille landet er befolket med ikke så mange, men særdeles hyggelige, høflige, og ærlige mennesker.

I tillegg er maten nydelig, og vinen fantastisk. Og landskapet? Jeg gir meg over, og er takknemlig for at jeg nå har noe å skrive på.

Men det var jo egentlig hverken Italia (Venezia og Trieste) eller Slovenia (Bled og Ljubliana) det skulle handle om (det kommer kanskje senere), snarere om Øst-Finnmark, og maten der. Det har seg nemlig slik at jeg var der på en liten turné for ikke lenge siden; med hyggelige musikere og hyggelige arrangører.

Og god mat.

Første stopp var Vardø, hvor de på hotellet kunne varte opp med en kveiterett som var helt drøyt god, samt en kremet fiskesuppe som var laget på virkelig god kraft, med saftig fisk og sprø juliennegrønnsaker.

Dagen etter skulle vi til Båtsfjord, så vi la inn en lunsj på Trattoria Capri i Varangerbotn. Det høres kanskje pussig ut med et slikt navn på et spisested i ei vik i Finnmark, men faktum er at pizzaen deres er veldig god, og pastaen deres likeså. Og vertskapet er helt supert, vi følte oss virkelig velkommen og verdsatt som gjester. Da vi dagen etter var innom en gang til, ble vi hilst velkommen som gamle kjente, samt at verten kunne bekjenne at han hadde bestilt pepperkverner (som han ikke hadde hatt), fordi gitaristen i bandet hadde påpekt at en Spagetti á la Carbonara skal ha grovkvernet pepper over seg. Og kaffen, nevnte jeg den?

Veeldig god.

Det må påpekes at vi spiste godt i Båtsfjord også. I festivalteltet spiste jeg både fiskeburger og reinsdyrplomme, og begge rettene smakte utmerket.

Siste spillejobb var i Bugøynes. Der lagde vår eminente bassist super mat på en kokeplate. Med ingredienser fra Finland.

Vi har forresten fått et bra pizzasted i Hammerfest også, som nærmer seg Capri i kvalitet. Viva Napoli er utvilsomt en reise verdt (hvis man da ikke bor på Fuglenes, og kan spasere) og nok et bevis på at hvis maten er bra, så er minst halve jobben gjort.  

PS For tiden er man i Alta, hvor et visst spisested har senket ambisjonsnivået. Synd.