Kull er gull

Vi har fått et monster i hus. 

En kulegrill som veier 85 kilo, inkludert den keramiske isoleringen. Den har et sinnrikt trekksystem, slik at man kan regulere rimelig høye temperaturer. Der er en pizzastein også, og det kan jeg si med en gang: bedre pizza har jeg ikke spist her i byen. Jeg sier det, uten blygsel, da jeg ikke hadde noe med deigen eller fyllet å gjøre. Men, jo varmere ovn, jo bedre pizza; og denne pizzaen ble stekt på over 500 grader. 

Siden forrige helg har vi grillet pizza (to ganger), spareribs (to ganger), kyllinglår, hel kylling (med en halvfyllt ølboks i buken) entrecote, pølser og ananas (med chili og honning, nydelig). I tillegg har vi bakt brød og rundstykker, og i andre runde ble også baksten vellykket (jeg haddde ikke noe med den deigen å gjøre, heller).

En elektrisk grill lager kun sterk varme. En gassgrill lager også sterk varme, samt at flammene fra gassen lager damp. Der ligger den store forskjellen, da gassflammen nærmest forårsaker at det du griller blir forseglet av vanndamp. Eventuell røyk ville ikke ha sluppet til.

Dog skal det ikke hoveres her, da preferanser er personlige.

Jeg liker kull, mest fordi jeg liker røyk; jeg liker aromaene som oppstår når fett renner ned i kullet, som igjen skaper røyk med særegen aroma. Jeg liker også når man bruker grillkullene til langtidssteking, eller indirekte varme, som det heter på fagspråket; en regulær komfyr med innlagt røyksmak. 

Jeg gleder meg til å grille / varmrøyke fisk, ved å tilsette sagflis mot slutten av grillingen. Jeg har sett det gjort med makrell, og har en idé om at det må være helt sensasjonelt godt med røye, ørret eller laks. Jeg gleder meg også til å grille bog (eller et helt lår) av lam, med ferske kvister av rosmarin blant kullene. Og det blir sikkert supert når jeg skal grille svin, her skal salvie gjøre susen. 

Kanskje det er kult med noen hele hvitløk oppi der?

I dag grillet vi kveite, og det ble eventyrlig godt. 

Prøv dette:

Fyr opp grillen, helst med et tennrør; ikke med tennvæske. La grillen bli skikkelig varm.

Prepping:

Hell en god klunk olivenolje i en rommelig bolle, følg på med en drøy spiseskje frisk sitronsaft. Avslutt med en gode klyper med salt og pepper. Ta et tykt stykke kveitefiet (med skinn) per person, legg det i bollen, vend det rundt slik at det blir dekket av oljeblandingen. 

Kutt en liten gulrot per person i veldig små terninger, kutt en halv purre per person i tynne ringer (både det hvite og det grønne). Legg disse grønnsakene i en pose som du har lagd av tre lag aluminiumsfolie. Ha i en godt klatt smør, salte og pepre (fra kvern). Lukk igjen posen slik at den blir tettest mulig.

Skrell en halv rødbete per person, kutt den i centimeterstore terninger. Gjør det samme med betene som med de andre grønnsakene, men før du lukker posen, tilsett minst en spiseskje billig balsamico.

Lag en firkant av tre lag aluminiumsfolie, legg denne på grillen slik at den dekker mesteparten av grillflaten. Ute i kanten legger du posene med grønnsaker.  Fem minutter senere, pensle resten av oljeblandingen (som du har marinert fisken med) på den store firkanten. Legg på kveitestykkene. Hvis du har lokk, så lukk igjen. La det grilles hardt. Etter ca 6-7 minutter lønner det seg å følge med, fisken er ferdig når den flaker seg og såvidt slipper beinet. Legg fiskestykkene på et fat og dra av skinn. Drypp over noen dråper frisk sitronsaft, strø over litt maldonsalt.

Server fisken med en gang, sammen med grønnsaksposene, som åpnes ved bordet. Bli glad av den herlige duften som brer seg (hvis noen av grønnsakene er litt svidd, så gjør det ingenting, det er faktisk bare godt (og man får god sangstemme)).

Poteter? Del mandelpoteter i tre på langs, halvkok dem, vend dem så i olje, sitron, tørket oregano, salt og sort pepper fra kvern. La de bli ferdige på grillen, det tar noen få minutter.

Til slik mat kan man drikke hva som helst. Vi drakk rødvin fra Rhone, Signeur de Fontimple, kr 155,- på polet i Hammerfest. 

Veldig godt.

Billiguka

I går traff jeg en kar som var i butikkbransjen. Han hadde ferske tall å komme med, hva gjelder nordmenns forbruk. 

En voksen nordmann bruker i snitt kr 32.000,- i året på mat. En gjennomsnittlig husstand bruker kr 70.000,- Disse tallene er før 15 % matmoms. "Do the math!", som det heter.

Jeg er av den oppfatning at god mat skal koste litt penger; de som har laget den skal liksom ha lønn for strevet, og dyrene som ligger ferdigslaktet på min tallerken skal ha hatt det bra. Fiskene også. Og grønnsakene. Kan jeg stole på det, hvis jeg kjøper dyrere råvarer? Eller billige?

Hvis man følger den REMA-appen som gir "middag til familien for under hundrelappen", og lager middag til 4 for, la oss si, 90 kroner per dag, så har den gjennomsnittlige husstand 102 kroner igjen på resten av dagens måltider. Det er mulig at det er nok. 

Jeg har sett meg lei på kjendiskokker som forteller meg at den og den billige råvaren er "kjempegod". Gi meg heller en kokk som sier at "suppa i denne posen her, mine venner, den smaker pulver, men den er råbillig!! 

Kjøp heller et stykke kjøtt, samt De fire store (løk, purre, gulrot, sellerirot), og gå hjem og lag suppa sjøl (du vet jo, at på baksiden av Toroposen står det at du må tilsette kjøtt eller fisk for å få "en mer smakfull suppe")!

Etter å ha regnet litt på hvor mye man bruker på mat i vår husstand (to voksne og en hund, litt barn eller annet selskap i helgene), fant jeg ut at vi bruker mer enn gjennomsnittsnordmenn på mat. Dermed ble det bestemt at uken før lønning (ikke lørdag og søndag), skule gjøres billig (som i et eksperiment, lizm) på middagsfronten, og etter en runde på butikken kom jeg hjem med råvarer for ca 240 kroner. Dette ble menyen:

Mandag: blomkålsuppe (oppskrift i forrige uke)

Tirsdag: salt svineknoke med kålrotstappe og kokte poteter.

Onsdag: gul ertesuppe (erter i bløt over natten, kraft og gjenværende kjøtt fra knoken. Gulrot og gul løk)

Torsdag: penne med brokkoli (oppskrift gitt tidligere i denne spalte)

Fredag: ertesuppa en gang til (den var jo veldig god, og det ble jo så mye av den).

Dette ble billig, god og næringsrik mat, med fornuftig bruk av rester. Jeg tror nok at mamma ville vært særlig stolt av ertesuppa (husk sennep og litt timian).

I tillegg ble det pizza på lørdagen, og lammebog på søndagen (oppskrifter gitt tidligere i denne spalte).

Ganske billig, og veldig godt, selvsagt.

Pizza!

I helga ble det laget mer enn ti pizzaer her i huset. De ble laget av omtrent like mange mennesker, og de var gode, alle sammen.

Jeg hadde laget masse deig, som var kuttet opp i emner. Videre hadde jeg laget en tomatsaus og en hvit crême frâiche-basert saus. Forskjellige ingredienser hadde jeg også kjøpt inn. Når gjestene kom, var det opp til dem å komponere sine bidrag. Det var veldig moro, og et par nye og gode kombinasjoner så dagens (eller kveldens) lys; en ny favoritt er pizza med tomatsaus, ost, chorizo og honningmelon. Mye bedre enn den varianten med ananas.

Jeg liker pizza med tynn bunn, uten for mange ingredienser. Jeg liker også at bunnen er sprø, slik at jeg kan holde et pizzastykke i kanten, uten at det bøyer seg.

For å få til det må man ha høy varme.

Jeg har komfyren på full spiker (som hos meg er ca 275 grader), og setter tidsuret på ti minutter. Etter at det har ringt, sitter jeg og følger med til pizzaen er ferdig (det bobler av osten, og deigen har fått noen litt sotete flekker)

Når jeg lager tomatsaus til pizza (noe jeg ikke alltid gjør, det hender, rett som det er, at jeg bare bruker ketsjup), starter jeg gjerne med litt god olivenolje, som varmes opp i en kjele sammen med to-tre hvitløksbåter. Etter en stund har jeg i gode hermetiske tomater, samt litt tørket oregano, muligens også et par ansjoser. Dette får simre på svak varme i ganske lang tid (i helga var det bortimot en time). Deretter lar jeg sausen passere gjennom en sil.

Hvit saus, sier du? Jepp, kjempegodt, og raskt å lage; en boks med crême frâiche, saften av en halv sitron, samt litt salt, røres sammen.

Vips, så har du en saus som er nydelig på pizza med mozarella, gorgonzola og kantareller.

Pizzadeigen ble laget dagen i forveien, men halvparten så mye gjær som oppskriften tilsa. Den hevet i kjøleskapet i nesten et døgn, og ble veldig god.

Andre gode kombinasjoner på pizza:

Tomatsaus, mozzarella, tomat og basilikum.

Tomatsaus, Port Salut-ost, rødløk, bogskinke og ansjos.

Tomatsus, rødløk, tynne squash-skiver og tørket oregano.

Tomatsaus, kapers og parmesan. Når pizzaen kommer ut av ovnen, legges det på Parmaskinke og ruccola. Kanskje litt god olivenolje

Hva gjelder ost, så liker jeg å ha den rett på sausen, før fyllet legges på. Dermed blir fyllet stekt, ikke kokt.

Man kan av og til lese om typiske pizzaviner, som gjerne er enkle viner fra Italia. Til det er det å si at i Italia drikkes det ofte øl til slik mat. Det er en god idé, synes jeg. Men vin er jo, som vi vet, godt, det også.
Og vann.

Husk også at pizza er utmerket restemat, og at kjøttdeig ikke er verdens pizzaingrediens numero uno.