Hei og hopp til dere alle.
Det ble makrell på oss i sommer også. Etter ca 2075 kilometer i bil.
Turen gikk egentlig lekende lett, takket være spennende krimlydbøker, lånt på Hammerfest bibliotek (pausene kunne liksom ikke bli for lange, da vi måtte inn i bilen for å hørekjøre videre).
På Stathelle ventet mamma med det som skulle bli sommerens beste måltid, så langt; stekt makrell, nypoteter og agurksalat.
Makrellen var ikke så stor, så den ble tilberedt rund, med persille i buken, salt og pepper.
Kun med smør i panna.
Noen vil kanskje bruke olje også, for å få høyere varme og sprøtt skinn. Det er ikke tradisjon hos oss.
Lettkokte nypoteter med dill hører med, sammen med mammas agurksalat:
1 slangeagurk
2 ss vann
2 ss eplecidereddik
1 ss sukker
Noen runder med pepperkverna.
Snitt agurken til skiver med ostehøvel. Legg skivene i en bolle, og tilsett resten av ingrediensene. La det stå kaldt en stund før servering. Siden denne salaten inneholder vann, brukes det ikke salt. Videre er det essensielt å bruke eplecidereddik. Finnes det mer dill, så blir ikke salaten noe verre av det.
Til dessert hadde vi kald suppe av medbragt rabarbra og lokale jordbær. Rabarbraen hadde vi med fra Sollerön ved Mora i Sverige, hvor vi hadde kaffestopp hos våre venner Olle og Yvonne. Kjempegodt.
På Sollerön ligger forresten Utanmyra, stedet som er det geografiske utgangspunktet for en vise, gjort verdenskjent i Jan Johanssons jazzete versjon (finnes på platen Jazz på Svenska, en klassiker). Dette ble vi minnet på dagen etter, da vi var på konsert med Bo Kaspers Orkester (den som ser koblingen her, har grunn til å være fornøyd med seg selv. Den som ikke gjør det, ta utfordringen og få en aha-opplevelse). Jeg tror det er tredje sommeren på rad at vi hører Bo Kaspers orkester på Wrightegården i Langesund, og det er like hyggelig hver gang. Ikke farlig, ikke utfordrende heller; bare fin musikk, fremført av dyktige folk med glimt i øyet.
I går var vi i nabobygda Brevik på Bacalaofestival, og det var helt supert. Man anslår at ca ti tusen mennesker var innom for å spise denne "portugisiske" retten. Arrangørene, en gjeng med gamle sjømenn og likesinnede, hadde gjort en god jobb. Maten var god, og ølet og akevitten likeså. Gamle kjente traff man også.
Så moro, at en liten, søvnig, og nesten akterutselt by kan bli en sydende masse av glade folk! Stemningen nådde toppunktet ca klokka fire på ettermiddagen, og da var det over. De som ville fortsette festen, arrangerte videre private utskeielser. Dermed ble ikke tålmodigheten til de som bor i sentrum brutt.
Bacalao er utvannet klippfisk, tomat (fra boks), olivenolje, potet og løk. Syreelementet i retten er som regel hvitvin.
Noen bruker oliven også.
Det finnes hundrevis av oppskrifter, som alle er avhengige av kvaliteten på (først og fremst) fisken.
Denne sommeren har til nå vært helt utrolig bra. Vi har hatt supert vær i nord, og nå fortsetter det her i sør. Og ikke nok med det; i kveld skal vi på middagsbesøk til matmann Runar, mannen bak bloggen charls.no, som jeg har skrevet om tidligere i denne spalte.
Muligens følger det en rapport. Vi skal straks sette oss på bussen, med forventninger om at det blir
veldig godt.
