I samme båt

Så gikk det altså slik at jeg har blitt båtmedeier.

Det er en veldig fin kutter, som går akkurat passe sakte.

Når dette skrives, har vi vært på havet i mer enn to døgn, og vi er litt mer enn halvveis til Hammerfest.

Vi har det bare såå fint.

Båten er på 37 fot, bygd i 1937. Den heter "Moremed", men det gjør den ei lenge, selvom det visstnok skal bety ulykke å skifte navn på båter. Dessuten er visstnok ikke "ho mor", kona til siste eier kona hans lenger. Kutteren har en dieselovn med kokeplate, så det er greit med mat som får plass i éi gryte. 

Eller stekepanne. 

Makrellen som vi stekte midt ute på Folla er kanskje den beste fisken jeg har smakt. Siden vi hadde så mye av den (to kast med et bånnsnøre), ble den filetert på ei planke ute i det fine været. Så ble den lagt i ei bøtte med saltvann i en halvtimes tid, før den gikk i panna. 

Mye smør, skinnsida ned til den var nesten gjennomstekt. Deretter et halvt minutt på kjøttsida. 

Ferdigstekt makrell fikk følge av ei solid øse med brunet smør, som rett før servering ble tilsatt en neve finhakket persille. Vi hadde på forhånd kokt nypotet, samt at en i mannskapet hadde laget en aldeles nydelig gulrotsalat; gulrøtter ble høvlet på langs (ostehøvel), før de ble tilsatt ganske mye sukker og ca halvparten så mye hvitvinseddik. Dette syltet seg i ca et kvarter.

Kanskje omstendighetene betydde litt, men uansett, der vi satt i sola oppå lasteluka, var vi enige i at dette var helt utrolig godt. 

Nå som makrellen er kommet til Finnmark, synes jeg at vi alle skal spise litt av den. Det finnes nok av den i havet, og den er moro å få på kroken.

Senere på dagen, ved ankomst Rørvik, solgte de reker på kaia. 

Reker, Rørossmør, majones, sitron og dill. 

God loff.

Dagen gikk over i natt, og etter noen timers kjøring, fikk jeg, med meget kyndig veiledning, styre skuta gjennom Brønnøysund.

Mitt første døgn på havet i egen båt. 

Fantastisk.

Noen hadde kjøpt inn "kjøttdeig fra gamledager", slik blanding av (mest)  svin og okse, stappet på samme måte som blodpølse og lungemos. Jeg kan ikke huske siste gang jeg kjøpte noe sånt. Spagetti hadde man også kjøpt inn, men den ble satt på vent. 

Kjøttdeigen ble stekt opp, sammen med litt løk. Hadde man hatt chili, så hadde den vært hakket opp nå. Noen bokser tomater (en boks per deigpølse) gikk i gryta, sammen med ganske mye veldig god olivenolje. Syreelementet var en god klunk med hvitvinseddik. Ved servering hadde man et rått egg per porsjon, som man øste kjøttraguen over, slik at hviten stivnet uten at plommen koagulerte. Sammen med pannestekt resteloff ble det veldig godt.

Båten er et eventyr, og vi gleder oss til fortsettelsen.

Festivalsommeren er over, men ikke festivalsesongen. 

I oktober blir det matfestival i byen vår. Matforum Hammerfest (stolt lokal mat) er arrangør, og planleggingen er godt i gang. På siste møte var det mange ting som ble konkretisert, blant annet at de som skal delta i konkurransen om å lage den "offiselle" Hammerfestkaka, må bruke lokale bær som én ingrediens. Årets bærsesong skulle borge for mye godt, ville jeg tro. 

Vi gleder oss også til å se kveiterettene som kommer i skolekonkurransene. Samt å smake de råvarene som bringes til torgs av lokale produsenter. 

Dette blir moro, dere!

En hilsen fra sør i Norge

Hei og hopp til dere alle.

Det ble makrell på oss i sommer også. Etter ca 2075 kilometer i bil.

Turen gikk egentlig lekende lett, takket være spennende krimlydbøker, lånt på Hammerfest bibliotek (pausene kunne liksom ikke bli for lange, da vi måtte inn i bilen for å hørekjøre videre).

På Stathelle ventet mamma med det som skulle bli sommerens beste måltid, så langt; stekt makrell, nypoteter og agurksalat.

Makrellen var ikke så stor, så den ble tilberedt rund, med persille i buken, salt og pepper. 

Kun med smør i panna. 

Noen vil kanskje bruke olje også, for å få høyere varme og sprøtt skinn. Det er ikke tradisjon hos oss. 

Lettkokte nypoteter med dill hører med, sammen med mammas agurksalat:

1 slangeagurk

2 ss vann

2 ss eplecidereddik

1 ss sukker

Noen runder med pepperkverna.

Snitt agurken til skiver med ostehøvel. Legg skivene i en bolle, og tilsett resten av ingrediensene. La det stå kaldt en stund før servering. Siden denne salaten inneholder vann, brukes det ikke salt. Videre er det essensielt å bruke eplecidereddik. Finnes det mer dill, så blir ikke salaten noe verre av det.

Til dessert hadde vi kald suppe av medbragt rabarbra og lokale jordbær. Rabarbraen hadde vi med fra Sollerön ved Mora i Sverige, hvor vi hadde kaffestopp hos våre venner Olle og Yvonne. Kjempegodt. 

På Sollerön ligger forresten Utanmyra, stedet som er det geografiske utgangspunktet for en vise, gjort verdenskjent i Jan Johanssons jazzete versjon (finnes på platen Jazz på Svenska, en klassiker). Dette ble vi minnet på dagen etter, da vi var på konsert med Bo Kaspers Orkester (den som ser koblingen her, har grunn til å være fornøyd med seg selv. Den som ikke gjør det, ta utfordringen og få en aha-opplevelse). Jeg tror det er tredje sommeren på rad at vi hører Bo Kaspers orkester på Wrightegården i Langesund, og det er like hyggelig hver gang. Ikke farlig, ikke utfordrende heller; bare fin musikk, fremført av dyktige folk med glimt i øyet.

I går var vi i nabobygda Brevik på Bacalaofestival, og det var helt supert. Man anslår at ca ti tusen mennesker var innom for å spise denne "portugisiske" retten. Arrangørene, en gjeng med gamle sjømenn og likesinnede, hadde gjort en god jobb. Maten var god, og ølet og akevitten likeså. Gamle kjente traff man også. 

Så moro, at en liten, søvnig, og nesten akterutselt by kan bli en sydende masse av glade folk! Stemningen nådde toppunktet ca klokka fire på ettermiddagen, og da var det over. De som ville fortsette festen, arrangerte videre private utskeielser. Dermed ble ikke tålmodigheten til de som bor i sentrum brutt.

Bacalao er utvannet klippfisk, tomat (fra boks), olivenolje, potet og løk. Syreelementet i retten er som regel hvitvin. 

Noen bruker oliven også.

Det finnes hundrevis av oppskrifter, som alle er avhengige av kvaliteten på (først og fremst) fisken.

Denne sommeren har til nå vært helt utrolig bra. Vi har hatt supert vær i nord, og nå fortsetter det her i sør. Og ikke nok med det; i kveld skal vi på middagsbesøk til matmann Runar, mannen bak bloggen charls.no, som jeg har skrevet om tidligere i denne spalte.

Muligens følger det en rapport. Vi skal straks sette oss på bussen, med forventninger om at det blir

veldig godt.