Norge rundt

Norge er et vakkert land.

Det har jeg fått erfare i løpet av våren, ettersom jeg har reist kysten rundt (med unntak av Oslofjorden og Østfold, men de kommer)

Og hyggelige mennesker finnes det over alt.

Beste busstrekning: Stryn - Sogndal.

Beste matbyer: Trondheim, Stavanger, og overraskende nok, Kristiansand.

Største matskuffelse: Svendgaards i Bodø (prøvd to ganger).

Beste bar: Lothes i Haugesund.

Beste lunch: Solvolds Smak i Sandefjord.

Kjedeligste by: Skien (suveren førsteplass)!

Merkeligste by: Molde! Hva er det som gjør at alle oppfører seg som levende lik i den byen? Blir de helt hypnotiserte av den flotte utsikten til Romsdalsalpene?

Fint sted å være: Stathelle.

God vin i sola: il Mimo

Turné

Man er i Bodø, en ikke utrivelig by langt sør i Norge. Det er søndag formiddag, og vi skal spille forestilling klokka 15. Etter det er det nedrigg, og så har man fri i noen dager. Fridag her i byen i morgen, og så en liten busstur til Mo i Rana på tirsdag. Og så forestilling på onsdag.

Det er et enkelt liv, nesten et latmannsliv. Det må nesten bli slik, når man reiser med en rigg som det tar 17 timer å sette opp. Riggerne er den gjengen som jeg ser mest opp til på denne turnéen. De legger ned et utrolig arbeid, som man som utenforstående har vanskelig for å anerkjenne. Publikum tenker naturlig nok på det som skjer på scenen, men de skal vite at en del mennesker ha tatt i et tak i forkant.

Man får liksom ikke øvd, heller, kanskje med unntak av litt paradidler på ei pute på soverommet? Kanskje jeg skal begynne å trene? Eller bli med i riggelaget?

Vi skal spille i kveld også, på Picadilly. Dråpenmusikkfri sone. :-)

Beinmarg anbefales

Mye har skjedd i det siste.

Man har spilt morsomme jobber.

Man har flyttet til Oslo for en periode, hvor man har prøver til Riksteatrets jubileumsforestilling "Dråpen". 

I skrivende stund sitter jeg i Kværnerhallen i, hvor prøvene foregår. Musikerne har en liten pause, mens amerikanske Krin øver med hjulet sitt; det er ganske flott å se på!

Det er moro å se på de andre artistene også, enten de er trapesartister, jonglører, trampolinemennesker, eller generelle gummikropper.

Kanadiske Jinny er en slik en, og jeg blir nesten redd når jeg ser hva en vanvittig trent og myk kropp kan få til.

Dette, mine venner, er det mest spektakulære som er vist i norsk teater.

Og Tobias Isbjørn er ganske bra, han også.

Oslo kan skilte med god mat og vin, og jeg har hatt rikelig anledning til å meske meg i det siste.

Jeg kan anbefale både Cru, Cafè Oslo, Kampen Bistro, Plah og Brasserie Blanche.

Bra!

Se sola!

I dag skinte sola inn igjennom stuevinduet mitt, og det var for første gang siden midten av november.

Hva kan man si til slikt? 

Ingenting, egentlig. 

Man blir stum.

Vi har hatt åpning av Arktisk Kultursenter i Hammerfest. Det har vært moro så det holder, både kunstnerisk og på andre måter. 

Huset er både pent og brukervennlig, og hele byen har fått et løft som allerede merkes. 

Supert!

Imorgen drar vi til Tromsø for å spille tre konserter under Nordlysfestivalen. Landsdelsmusikerordningen  i Nord-Norge har trettiårsjubileum, og det er det all grunn til å feire.

Vi er hjemme igjen på fredag for å slappe av litt, før vi i neste uke drar til Oslo for prøver på "Dråpen" (http://www.riksteatret.no). Vi er ganske sikre på at også det blir et spennende og flott prosjekt.

Det ligger an til å bli en bra vår.

Fire svar

Til SAS betalte jeg kr 500,-

Det så bra ut i FD.

Man kom seg greit over Sennalandet med buss.

Clementinene hadde ikke gjort noen skade.

Tre av fire til min fordel.

Det er ganske bra.

Fire spørsmål

I morgen er det retur til Hammerfest.

Jeg har hatt en transit på Stathelle siden fredag, og det har vært helt fint.

Morgendagens første store spørsmål vil bli hvorvidt SAS kommer til å ta masse penger i overvekt for vinen som jeg har fått gratis fra Cape Town til Oslo med BA.

Det kan gå bra.

Det andre store spørsmålet blir hvordan FD har redigert matspalten som var i avisen på lørdag.

Det tredje store spørsmålet blir om man kommer seg over Sennalandet.

Det siste store spørsmålet blir om clementinene som har ligget på kjøkkenbordet i en snau måned har gjort ubotelig skade.

Ikke mer.

Man skal det bra i det nye året.

Det nærmer seg slutten av mitt tredje, ikke siste, Cape Townopphold.

Det er litt trist, eller bare trist, men ikke veldig trist, fordi 

om et år er jeg her igjen!

Jeg har spist noen gode kjøttstykker, og drukket noen gode viner.

Og cider, til og med det er jo godt i dette landet.

Jeg har sett mye fint landskap, men ingen rare dyr i år.

Dog har jeg sett en struts eller to, men det er jo fugler.

I morgen skal jeg jaggu ta en tur på stranda, og bade i det kalde Atlanterhavet.

Men i kveld skal jeg en tur opp i gata her, må få meg noe mat.