Viser innlegg med etiketten Hammerfest. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hammerfest. Vis alle innlegg

fredag 15. januar 2016

Godt nyttår, for pokker!

Desember 2015.


Jaja, året som gikk var vel egentlig helt fint? 

Selvom Hellas gikk til hundene, samt at hundene trakk i svarte skjorter.
Nå er det snart stuerent å være rasist, nettavisenes kommentarfelter viser at skyggesiden har blitt svart, Robert Eriksson har blitt arbeidsledig, den nye kulturministeren vil ordne opp i problemstillingen med søndagsåpne butikker, Kristin Clemet ljuger så det griner, Tyrkia (NATO-alliert og wannabe EU-medlem) kjøper og selger IS-olje, Tjommi Berg blir statssekretær under minister Per Sandtjommiberg, Altaposten holder koken som en skikkelig dårlig avis, de blåblå har begynt å lukte skikkelig på privatisering av NRK (godt hjulpet av furtne aviser som ikke har fulgt med i timen), Kringkastingsrådet oppfordrer til og med til mer høyreorientert satire i samme kanal.

Er det bare sorgen?

AP kjører bulldoser i Hammerfest, MDG er udugelige, snøen laver ned og vi må holde ut med JernErna i nesten to år til. Dog, får de tatt knekken på NRK, blir det kanskje 6 år, og da har Tjommi Berg kanskje rukket å bli minister by himself, og Sandtjommiberg har kanskje blitt forsvarsminister; hva pokker vet vi? 
Tja, det sies at Paris 2015 ikke gjorde vondt bedre, i alle fall.

Og NUSSIR, hva annet kan man mene enn at eventuell gruvedrift i regi av NUSSIR i Kvalsund ikke er noe mindre enn en miljømessig katastrofe! Sytten lass i timen, rett i fjorden, døgnet rundt i tretti år. 
Hei, glade laks!
Hvor mange skal eventuelt få jobb der, mon tro? Det snakkes om at man må beholde i fylket den kompetansen man har i Kirkenes, og jeg lurer på hva det egentlig betyr? Hadde man drevet gruva på avtalt vis, ville det vært arbeid for folk i Kirkenes i lang tid. 
Hvor mange penger og hvor mye kompetanse dro til Australia, mon tro? 
Hei, vent, den kompetansen vil vi kanskje ikke ha?

Den gjenværende kompetansen, arbeidsfolket, skal den sendes til Kvalsund nå da, som en gjeng med leilendinger? Skal de bygge hus, få hytte i Hammerfest, redde skolene med alle barna sine?
Eller, skal de bo i brakker på hverdagene, for så å ta med seg skattekompetansen hjem til Kirkenes i helgene?
Dette blir himla stygt, og det får meg til å tenke på hva noen i nær familie formulerte: «Menn med ekte baller dumper ikke tungmetaller».

Burde det ikke finnes noe positivt å si om året som har gått?
Jo,  for pokker, det er ikke bare svart. 
Man har for eksempel en innvandringstjeneste her i byen som gjør veldig godt arbeid, selvom de sikkert er sosialister, hele hurven. De styrer godhetstyranniet, for pokker! 
Listige Listhaug skal nok få det bort, fra sin nye grensepost. Er det noe vi virkelig ikke trenger, så er det et godhetstyranni.
Hva slags tyranni bør vi gå for da?

Her jeg sitter, på Barbados, med en øl i neven (og en fordømt høylydt karaokebar i nærheten), tenker jeg at verden sannelig har fått kjørt seg i året som gikk. 
2015 var ikke bra, og det hevdes at 2016 skal bli verre, til og med her nord i verret. 
Det kan bli slitsomt.

Storm og stille.




Januar 2016.


Nå sitter jeg på Fuglenes, med en kopp kaffe i neven. Den er skikkelig god.
Middagen (med dessert) var også god.
Tidligere i dag hadde jeg en fornemmelse av at sola skinte, himmelen var i alle fall lovende.
Dog er det kaldt, og det er sykdom i huset.

Siden det fortsatt er et nytt år, kan det jo være på sin plass og sitere en gammal suring, som i 1969 var en ganske glad gutt. Diktet jeg tenker på, heter til og med Nyttårsdiktet (nærmest reprise), og det avsluttes slik: 

«DET ER HÅPLØST, OG VI GIR OSS IKKE»

Godt nyttår, dere, og la oss nå for pokker være snille mot hverandre!

søndag 11. januar 2015

Ei seg selv nok.

Jeg har ikke ny bil, og dermed ingen nyttårsforseter.
Nyttårsforsetter har jeg nok heller ikke, foruten de som alltid er der: jeg skal bli snillere, flinkere, drikke mere vann, spise sunt… de vanlige tingene.
I tillegg skal jeg fortsette å tenke over hva det vil si å bo i en by som vår, og hva det vil si å gjøre det bedre å bo her (ikke «enda bedre», «bedre» er nok).

Jeg liker å reise, av forskjellige grunner. Det kan være mat og drikke som frister, kanskje i kombinasjon med sol. Kanskje musikk og andre kunstopplevelser? Bonusen man får av slike reiser, er å komme hjem igjen. Man ser sitt eget med nye briller, eller man får en nødvendig bekreftelse på det man oppdaget ved forrige hjemkomst; gleden ved å ha rent og kaldt vann i springen, at man har en jobb å gå til, eller at man har offentlige systemer som hjelper til, hvis så ikke er tilfelle. 
Når alt kommer til alt, er man egentlig ganske glad for at man bor i Norge. 
En god venn av meg bruker å si at hvis man er født i Norge, så har man allerede trukket vinnerloddet. Jeg tror at han har rett. 
Videre tror jeg at hvis man bor her hvor vi bor, så har man muligens fått en bonus, fordi Hammerfest er plassert slik at vi kan dra inn mye penger. 
Slik er det, og det lever vi glatt med, selvom vi ikke har gjort det så lenge.

Har vi fått voksesmerter?
Det vet jeg egentlig ikke nok om, siden jeg flyttet hit i 2006.
Har vi fått mer selvtillit overfor Alta?
Muligens, selvom herværende avis (på forbilledlig vis) ikke bidrar til det.

Vi bor altså i en god by med mange gode mennesker. Flere jobber til og med på heltid for at vi skal trives her, og fortsette med det (vi holder de offentlige, lovpålagte institusjonene utenom).
Vi har de frivillige organisasjonene; folk betaler kontingent for å kunne redde liv, eller for å få lov til å merke turløyper.
Noen (inkludert meg selv) riskerer egen (eller andres) kapital for å lage et hyggelig utested, en god butikk, café eller restaurant. 
Slike tilbud er egentlig dog (i et Maslovsk perspektiv) de minst viktige. Enkelte undersøkelser vil til og med ha det til at disse tilbudene ikke er avgjørende for eventuell tilflytting. 
Kanskje slike tilbud er til for å hindre fraflytting (øke «bolyst»)?

Det jeg vel egentlig vil si, er at byens sørvistilbud mest er et tilbud til de som bor her. Det er de som er «stamkundene», de som kommer tilbake, helst flere ganger. 
Stamkunder er viktige, enten de er i form av abonnenter, kolonialkunder. ølhunder, bilister, rockekonsertgjengere, i det hele tatt…!
Man lever av dem, stamkundene, om man driver restaurant, bensinstasjon eller gatekjøkken.
Hvis man ikke lever opp til den standarden kunden er vant til, blir det ofte til at kundene trekker andre steder, eller drar på hytta, eller drar hjem, og blir der, i hjemmet. 

Turister? Slik jeg oppfatter det, er ikke denne byen en typisk turistby, ei er den heller en gjennomfartsåre for turister (med mindre man regner med hurtigruteturister, men de er det vel bare Hammerfest Turist og Isbjørnklubben (en levende anakronisme) som tjener penger på?).
Arctic Race of Norway? Muligens var det noen miskalkulasjoner hva tilreisende angikk; kanskje kan man skylde på været, men de store ringvirkningene har vi kanskje ikke sett enda?

Så, hva var det jeg egentlig skulle ha sagt? At vi skal ta vare på stamkundene våre, at de andre er en bonus, samt at man kan ta seg en tur ut i ny og ne.
Ut på byen, ut av byen, ut på landet, ut av landet.

Påfyll. Perspektiv.


Godt nyttår.

søndag 25. november 2012

Sjøslaget




  • Hammerfest står på hodet; FD, Altaposten og herværende avis flyter over av panegyrikk om Team Steinar og deres bravader i Oslofjordbotn. 
  • Det blir portrettintervjuer som inviterer til både gråt og latter.
  • Byen går tom for kontantkort.
  • Det blir helt stille i gatene under sending på lørdagskvelden.
  • Naboen i 4B farger håret i pur begeistring, og Grillkongen Geir gir ut kokebok.

Det Store Korslaget (DSK) er  over oss, og alle skal se på, og alle skal stemme. Kommer Team Steinar til å danke ut Team Lise? Hva med Team Fredrik, kommer de til å ha røde treningsdrakter? Hva med Guri, med sin internasjonale erfaring fra Grand Prix? Kommer altaværinger til å stemme på teamet til Sigvart, fordi han (den slue taktikeren) har uttalt seg positivt om sykehus i Alta? Og er det i det hele tatt noen som bryr seg om musikken, utover det at alle her i byen vet at Team Steinar ER BEST?

Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal mene; om korene, programlederne, reklamepausene, eller de underlige kommentarene (fra eksperter og andre). Musikken?
Vi kan slå fast at det er mange flinke sangere i koret til Steinar Albrigtsent; opptil flere av dem kommer fra Hammerfest, mens andre er fra Alta, Kirkenes eller Kvalsund, og sannelig kommer det ikke ei superdame fra Øksfjord også. 
Hva spiser disse folkene (mellom oohingen og aahingen og den lekre koreografien), for å holde konsentrasjonen oppe? Og hva spiser vi, jeg holdt på å si, for å holde konsentrasjonen oppe, mens koret synger sitt ene vers og sitt ene refreng (og ooher og aaher)? Organiske vitaminer, som vi får høre om i reklamepausene, eller noe annet, som det går kjapt å varme opp? Kommer grandiosasalget til å øke? Blir det utfordrere? Dr. Oetker? 

DSK er et ferdigprosessert konsept som vil kunne gå helt fint med ferdigprosessert mat. Det er til og med mulig at reklamepausene i programmet vil dreie seg om slik mat (i tillegg til vitaminene); kanskje har kjedebutikkene forberedt seg, med bugnende frysedisker? 

Jeg vet ikke, men hvis jeg skal se programmet (nettopp, ikke på grunn av musikken, men fordi det er så mange kjente ansikter med), så vil jeg lage mat som er god, og som ikke er ferdigprosessert. 

Taco er godt, kanskje med litt spennende kjøtt (som ikke må være deig), og litt godt, hjemmelaget tilbehør.

Guacamole lager jeg av ekte avocado (den ferdigprosesserte på boks består for det meste av erter).
Et halvt hvitløksfedd går i morteren, sammen med en teskje korianderfrø, en kvart teskje spisskummin, litt salt, en spiseskje olivenolje og en halv finhakket rød chili. Dette moses skikkelig, før jeg har i to modne avokadoer, og moser videre. Til slutt tilsettes tre-fire teskjeer med limesaft (husk å rulle limen litt hardt mot bordet før den deles i to, da kommer det ut mer saft) Litt finhakket, frisk koriander er godt her.

Til taco er det også godt med tomatsalsa; jeg finhakker smaksrike tomater (etter at jeg har tatt ut frøene), salter og peprer (fra kvern), har det i en liten bolle, før jeg heller på litt veldig god olivenolje. En liten sprut balsamicoeddik trengs for syre, før jeg rører det hele sammen. Hvis det finnes noe bladpersille i huset, finhakker jeg den, og drysser over.

Kanskje jeg jasser opp rømmen også, med sitronsaft, salt og et knust hvitløksfedd?

Osten jeg bruker er god sveitserost.

Jeg bruker ikke hermetiske maiskorn fra boks (selvom det beviselig er mais). 
Jeg hopper over maisen.

Hvis jeg har salat i tacoen, så kan det godt hende at det er finsnittet romano.

Det kan hende at jeg drikker godt øl til denne maten (med andre ord, ikke Sol). 
Eller vin selvsagt. 
Gjerne cava, for eksempel Soler-Jové Brut Reserva, som koster 108 kroner på polet i Hammerfest.

Veldig godt.

To be continued.