Kna er bra

Dagen starter bra, med en kopp te og en pastramisandwich på det lokale bakeriet. Det heter Knead (kna) og er er "baie lekker", selvom det faktisk er en del av en kjede. Det de serverer er godt, og personalet er hyggelig. Alt personale er i tillegg av afrikansk opprinnelse, ikke "coloured", men "black", som det ville kunne ha stått i passene deres. Når vi i dag (24.09.) feirer Sør-Afrikas Heritage Day, er det liksom på sin plass å tenke over at de fleste blant personalet knapt var påtenkt den 11. februar 1990, da Nelson Mandela spaserte ut fra fengselet i Paarl som fri mann.

Det er snart 24 år siden.

Ikke mer.

Den helt hvite middelkassefamilien som ankommer bordet ved siden av er vennligheten selv; både jeg og og andre får hyggelige smil. Etterhvert får de bestilt mat også. Kaffe og juice kommer så på bordet, sammen med ei fjøl, beregnet på minstebarnet. På den er det litt deig og litt mel, og barnet går ivtig i gang med å forme små brød. Etter en stund kommer en kelner for å bringe brødene til den vedfyrte ovnen. Litt etter er de tilbake, apetittelige som bare det, og barnet kan forsyne seg selv og og familen sin med rykende fersk bakst (og jeg? jeg tenker at det kan være en helt gratis idé til driftige Ellen, som om ikke lenge åpner et skikkelig bakeri i byen vår - vi gleder oss).

Det er lørdag, klokka har ikke rukket å bli 10 engang, og jeg har kommet i et veldig godt humør.

Jeg stikker innom vinsjappa og kjøper litt vin og ei isoporkasse (for frakt hjem), blir tilbudt en smaking, bestemmer meg etterpå for å kjøpe det jeg hadde planer om. 

Man har rukket å smake litt vin, både på restaurant og på gårder. Swartland har hatt fokus, og derfra kan det meldes om gode produsenter som Badenhorst, Mullineux og Lammershoek (de to sistnevnte produsenter er å få få tak i på polet, den førstnevnte bør noen ta tak i, synes jeg). Disse, og flere andre er en del av "Swartland revolution"; en gjeng med unge og vitale folk som lager supre viner, hvis mål er å speile landskapet/jordsmonnet (terroir) i Swartland. 

Vingården Reyneke må også nevnes, selvom vi da har forflyttet oss til Stellenbosch. Vinene deres, som er sertifisert økologiske, er vidunderlige. Der i gården snakker de i tillegg om vin slik at du og jeg skjønner hva det dreier seg om. Videre skal det fremheves at de tar seg spesielt godt av arbeiderne sine. Her er både god lønn og flere stipendordninger. Reyneke er ikke helt billig, men de er verdt pengene (og vel så det).

Men det er altså lørdag, og dermed matmarked i Woodstock. Og vi dit!

The Old Biscuit Mill i bydelen Wooldstock huser vanligvis kule butikker, supre restauranter, samt noen verksteder. På lørdager blir i tillegg området til et "Neighbour goods market". Over noen år har dette blitt veldig populært; folk kommer for å kjøpe mat med hjem, men også for å oppleve atmosfæren, spise noen østers, smake på noe som er "totally organic", ta seg et glass vin, en mikrobrygget øl, fantastisk kaffe… I det hele tatt, kose seg skikkelig. Man rusler rundt, ser an bodene, prater med noen om produkter, smaker på ei super spekepølse, kanskje en til, før man nok en gang stikker bortom verkstedet som lager bord av gammelt treverk. En tanke: "Skulle man allikevel ha importert det bordet som var til salgs her for noen år siden?"

Den siste middagen inntas på Carne SA (rib-eye, du vet), før man tar en tur på The Mahogany Room før å høre enda litt mer flott jazzmusikk.

Jeg elsker denne byen. Den gjør meg 

veldig godt.

Brød og vann. Og reker.

Det går en historie om visesangeren Ivar Thomassen, der han ikke lot en kollega sitte foran i bilen sin under en lang tur, tidlig i januar. Hans enkle forklaring var at han hadde nyttårsforseter...

Det er rimelig lenge siden jeg selv hadde noen nyttårsforsetter, ei har jeg noen i år. 

Men jeg har lyst til å prøve meg på brødbaking. 

Kanskje få igang en surdeig, til og med. 

Saken er den at man har fått seg kjøkkenmaskin her i huset, av merke Kenwood. Den er ikke pastellfarget, men grå, og den er et lite mirakel. I tillegg til visp og eltekrok og slike ting, har den både blender og juicepresse. Men eltekroken skal bli den viktigste. Kanskje etterhvert sammen med kjøttkverna som jeg har planer om å kjøpe. 

Men da er det stopp. 

Tror jeg.

For jeg har jo kjøpt ny ismaskin også, samt en ny kniv.

Det sies at jo oftere mannen er på kjøkkenet, jo flere maskiner kommer på benken. Mamma har dog hatt Kenwood i alle år; den hun har nå er den andre eller tredje i rekka, så jeg føler meg innenfor, kan man si. 

Noen sous vide-maskin blir det ikke snakk om. Ei heller tørkeskap eller røykeskap, eller andre dupeditter. 

Det er alvorlig ment, det siste her, da det ikke er noe poeng i å lage restaurantmat hjemme. Men, en kjøkkkenmaskin, det er greit (mamma mener kanskje at en symaskin er enda viktigere).

Men altså, brødbaking. 

Her er jeg en skikkelig nybegynner, og skal holde meg til noen få prinsipper:

• Fersk gjær er bedre enn tørrgjær.
• Surdeig er også kult.
• Kaldheving gir best resultat.
• Ferdige blandinger hvor man bare skal tilsette gjær og vann, er ikke nødvendigvis av det gode, da de gjerne er tilsatt ekstra gluten. 
• Til pizza, loff, og focaccia kan det være lurt å investere i tipo 00-mel.

Utover det skal det ikke her refereres til noen oppskrifter.

Det kan dog nevnes at i går ble det fortært loffskiver i store mengder. 

Med godt smør, ferske reker, majones, en skvis fra en sitronbåt og et drag fra pepperkverna.

Hadde man hatt litt dill, så hadde man kanskje brukt den. 

Men ingen persille. Ikke noe salatblad, heller.

Til slikt kan man drikke både øl og hvitvin.

Men, her kommer det igjen: kaldt og godt vann fra krana er et pre ved landet Norge.

Veldig godt.