Kna er bra

Dagen starter bra, med en kopp te og en pastramisandwich på det lokale bakeriet. Det heter Knead (kna) og er er "baie lekker", selvom det faktisk er en del av en kjede. Det de serverer er godt, og personalet er hyggelig. Alt personale er i tillegg av afrikansk opprinnelse, ikke "coloured", men "black", som det ville kunne ha stått i passene deres. Når vi i dag (24.09.) feirer Sør-Afrikas Heritage Day, er det liksom på sin plass å tenke over at de fleste blant personalet knapt var påtenkt den 11. februar 1990, da Nelson Mandela spaserte ut fra fengselet i Paarl som fri mann.

Det er snart 24 år siden.

Ikke mer.

Den helt hvite middelkassefamilien som ankommer bordet ved siden av er vennligheten selv; både jeg og og andre får hyggelige smil. Etterhvert får de bestilt mat også. Kaffe og juice kommer så på bordet, sammen med ei fjøl, beregnet på minstebarnet. På den er det litt deig og litt mel, og barnet går ivtig i gang med å forme små brød. Etter en stund kommer en kelner for å bringe brødene til den vedfyrte ovnen. Litt etter er de tilbake, apetittelige som bare det, og barnet kan forsyne seg selv og og familen sin med rykende fersk bakst (og jeg? jeg tenker at det kan være en helt gratis idé til driftige Ellen, som om ikke lenge åpner et skikkelig bakeri i byen vår - vi gleder oss).

Det er lørdag, klokka har ikke rukket å bli 10 engang, og jeg har kommet i et veldig godt humør.

Jeg stikker innom vinsjappa og kjøper litt vin og ei isoporkasse (for frakt hjem), blir tilbudt en smaking, bestemmer meg etterpå for å kjøpe det jeg hadde planer om. 

Man har rukket å smake litt vin, både på restaurant og på gårder. Swartland har hatt fokus, og derfra kan det meldes om gode produsenter som Badenhorst, Mullineux og Lammershoek (de to sistnevnte produsenter er å få få tak i på polet, den førstnevnte bør noen ta tak i, synes jeg). Disse, og flere andre er en del av "Swartland revolution"; en gjeng med unge og vitale folk som lager supre viner, hvis mål er å speile landskapet/jordsmonnet (terroir) i Swartland. 

Vingården Reyneke må også nevnes, selvom vi da har forflyttet oss til Stellenbosch. Vinene deres, som er sertifisert økologiske, er vidunderlige. Der i gården snakker de i tillegg om vin slik at du og jeg skjønner hva det dreier seg om. Videre skal det fremheves at de tar seg spesielt godt av arbeiderne sine. Her er både god lønn og flere stipendordninger. Reyneke er ikke helt billig, men de er verdt pengene (og vel så det).

Men det er altså lørdag, og dermed matmarked i Woodstock. Og vi dit!

The Old Biscuit Mill i bydelen Wooldstock huser vanligvis kule butikker, supre restauranter, samt noen verksteder. På lørdager blir i tillegg området til et "Neighbour goods market". Over noen år har dette blitt veldig populært; folk kommer for å kjøpe mat med hjem, men også for å oppleve atmosfæren, spise noen østers, smake på noe som er "totally organic", ta seg et glass vin, en mikrobrygget øl, fantastisk kaffe… I det hele tatt, kose seg skikkelig. Man rusler rundt, ser an bodene, prater med noen om produkter, smaker på ei super spekepølse, kanskje en til, før man nok en gang stikker bortom verkstedet som lager bord av gammelt treverk. En tanke: "Skulle man allikevel ha importert det bordet som var til salgs her for noen år siden?"

Den siste middagen inntas på Carne SA (rib-eye, du vet), før man tar en tur på The Mahogany Room før å høre enda litt mer flott jazzmusikk.

Jeg elsker denne byen. Den gjør meg 

veldig godt.

Jul i Cape Town

Jeg har vært alene i landet i noen dager, men i dag kommer kjæresten, så jeg er både spent og opprømt der jeg står på flyplassen og venter.

Etter at den første gjensynsgleden har lagt seg, ser jeg at hun har med seg to kofferter. 

Hun kan fortelle at den ene er fylt med presanger. 

Litt spøkefullt spør jeg om jeg alene er verdt en koffert full av pakker, hvorpå hun svarer at pakkene er til barn i SOS barnebyer, Cape Town. Omsorgsfullt pakket inn, og sendt av elever i klassene 1A og 1B ved Fuglenes skole.

Det hele startet i fjor, da en i familien fant ut at hennes fadderbarn bodde i Cape Town, byen hun nå skulle på ferie til. Hun ville se barnebyen hvor fadderbarnet holdt til (dog uten å ville hilse på "sitt" barn). Moren (som er lærer) fikk da ideen om å samle inn gaver blant sin klasses elever. I år har hun fortsatt med dette, og det er bra! 

Pakkene er gitt og mottatt med glede, og ringvirkningene av slik virksomhet skal man ikke kimse av. 

Supert.

Hva har man ellers gjort? 

Man har spist og drukket uendelig godt, og uten egentlig å vite det, har man spist lunsj på det som nettopp har blitt kåret til Sør-Afrikas beste restaurant. Den mest markante retten i lunsjmenyen var en ren vegetarrett, hvor potet, geitostmousse og rødbetpuré var hovedingredienser. 

Cheesus (osteguden), hvor godt det var!

Man har også oppdaget et nytt sted, hvis kjøtt er av en slik kvalitet at man man nesten blir sittende å gispe. 

Entrecote, grillet på beinet, altså… 

Kjære Finnmark Kjøtt: kan ikke dere begynne med noe slikt? (stedet er for øvrig nettopp kåret til Sør-Afrikas beste biffhus).

Man har spilt også, med musikerne som deltok på innspillingen  "Patience for the little things". 

Fullt hus, glade mennesker, og med selveste Bruwer Raats i salen (slå ham opp, hvis du vil).

Første juledag ble feiret hos vår venninne Melanie og hennes familie. Til denne lunsjen hadde Melanie laget ribbe på norsk vis; den var langtidsstekt, først på 120 grader i 3 timer, så på 180 grader i 3 timer til. Kjøttet var selvfølgelig av super kvalitet, men Mels tilberedelse slår alle rekorder (!). Det er uten tvil den beste juleribba jeg har smakt (unnskyld, mamma). 

I langpanna hadde hun også lagt hvitløksbåter og eplebåter, som etter så lang tid hadde blandet seg med ribbefett og jeg vet ikke hva. Når disse bestanddeler ble krystet sammen, ble de til et utrolig godt tilbehør.

Nevnte jeg svoren? 

Sprø.

Mel hadde laget noe mer også; en aldeles nydelig salat, som bestod av ruccola, chevre, ristede pinjekjerner, samt skiver av modne nektariner, med en dressing av veldig god olivenolje, sennep, sitron, salt og pepper (visp sammen til det emulgerer, ha over salaten rett før servering). 

Sommer og jul i skjønn forening; verdt å prøve hjemme også.

Baie goed.