God jul og godt nyttår, til alle og enhver. Især.

Juletreet er ikke ikke kjøpt inn.

Den hedenske (i minst to religioner) ribba er i det blå, den andre maten likeså.

Vi har to julestjerner, dog. 

De kostet nesten ingenting, selvom de var fine.

Presangene er så godt som uinnkjøpte.

Jeg er ikke i rute hva gjelder ølkalenderen (men det er bedre å henge etter, er det ikke?).

Julepynt? Man har noen kuler (arvegods) som er fine, noen epler av plast også.

Noen fyrstikknisser som pappa lagde før jeg ble født (jepp, de er eldgamle).

Stjerne til tretoppen har jeg ikke enda. Ikke lys heller.

Jeg har laget to typer kål, finsnittet, blandet med salt, trykket ned i Norgesglass. Fyllt opp med skikelig god eddik fra Stellenbosch.

Jeg tror at det blir godt. Kanskje det blir for salt eller for surt? 

I så fall kan man justere, enten med mere kål (muligens litt kokt med litt god rød saft, eller bare med litt sukker).

Leverpostei kan jeg ikke lenger spise (hemakromatose), så det dropper jeg i år. Sild, derimot, skal jeg prøve. Andreas Viestad hadde en oppskrift i Dagbladet som så god ut. Den vil jeg prøve, siden den ser sunn ut også (sursild i buttikk har mer sukker i laken enn det er sukker i cola). Oppskriften finner du her: http://www.dagbladet.no/2013/12/01/magasinet/oppskrift/det_beste_jeg_vet/andreas_viestad/30583318/

Det er lenge til julaften. 

En uke, faktisk.

Et stjernehav av tid.

Jeg er enda ikke lei. 

Rett og seltt fordi jula her i huset ikke har begynt enda, med untak av øljulekalenderen, som til nå har overbevist meg om at surøl er godt (hm, hva skal man drikke til julemiddagen, mon tro, når hele kalenderen er drukket opp?)

Jeg har gått i nærbutikken og sett på julematen som er holdbar til 12.12, og filosofert over "hva er vitsen,da, lizm? Er det slik mat vi som kunder etterlyser? Eller er det noen som skaper etterspørselen?

Kanskje vi får tid til å lage noen gode pølser, krydret med litt julekrydder (men ikke nellik eller kanel, vil jeg tro: heller ingefær, kanskje stjerneanis (forsiktig bruk)). Grunnoppskriften på gode pølser av svin har tidligere vært beskrevet i denne spalte. Men altså; kanskje. 

Ribba bør nok snart i hus. Den skal ikke rutes opp. Jeg har heller lyst til å lage mange, veldig tette snitt i samme retning. Det har jeg sett bilde av i en kokebok, og det så veldig hipt ut. Jeg har en ny kniv til det bruket (førjulsgave fra meg til meg) som er veldig skarp. 

Jeg kune brukt tapetkniven. Kanskje jeg uansett bruker den, siden den kan stilles inn på hvor dypt det skal skjæres.

Salt, pepper og ingefær masseres inn i svoren, to dager før julaften. Resten vet man. 

Husk at det er viktigere at ribba er god enn at svoren er sprø.

Saus og poteter. Rødkål, svisker, syrlige epler.

Kankje vi skal lage klementingelé på selveste julaften i år (beskrevet i denne spalte i fjor ved disse tider)?

Nei, det blir nok multekrem og krumkaker. De skal ikke jeg lage, da noen jeg kjenner veldig godt har noen få prinsipper igjen.

Etterfulgt av kaffe og tyttebærlikør (sprit, bær, sukker; en tredjedel av hver - norgesglass, god tid).

Altså, jeg tar jula med ro, og i god tv-aksjonsånd oppfordrer jeg alle andre til å gjøre det samme. Det blir bra, skal dere se.

Gavekjøpene tar jeg med ro, de også.

Mat, vin, kjøkkenutstyr, en viagave til SOS barnebyer. Kanskje en brusmaskin?

Bare vi ordner oss tid nok, vil det bli 

veldig godt.

PS Hva skal man spise til champagnen på nyttårsaften?

Aner ikke.

Jul i Cape Town

Jeg har vært alene i landet i noen dager, men i dag kommer kjæresten, så jeg er både spent og opprømt der jeg står på flyplassen og venter.

Etter at den første gjensynsgleden har lagt seg, ser jeg at hun har med seg to kofferter. 

Hun kan fortelle at den ene er fylt med presanger. 

Litt spøkefullt spør jeg om jeg alene er verdt en koffert full av pakker, hvorpå hun svarer at pakkene er til barn i SOS barnebyer, Cape Town. Omsorgsfullt pakket inn, og sendt av elever i klassene 1A og 1B ved Fuglenes skole.

Det hele startet i fjor, da en i familien fant ut at hennes fadderbarn bodde i Cape Town, byen hun nå skulle på ferie til. Hun ville se barnebyen hvor fadderbarnet holdt til (dog uten å ville hilse på "sitt" barn). Moren (som er lærer) fikk da ideen om å samle inn gaver blant sin klasses elever. I år har hun fortsatt med dette, og det er bra! 

Pakkene er gitt og mottatt med glede, og ringvirkningene av slik virksomhet skal man ikke kimse av. 

Supert.

Hva har man ellers gjort? 

Man har spist og drukket uendelig godt, og uten egentlig å vite det, har man spist lunsj på det som nettopp har blitt kåret til Sør-Afrikas beste restaurant. Den mest markante retten i lunsjmenyen var en ren vegetarrett, hvor potet, geitostmousse og rødbetpuré var hovedingredienser. 

Cheesus (osteguden), hvor godt det var!

Man har også oppdaget et nytt sted, hvis kjøtt er av en slik kvalitet at man man nesten blir sittende å gispe. 

Entrecote, grillet på beinet, altså… 

Kjære Finnmark Kjøtt: kan ikke dere begynne med noe slikt? (stedet er for øvrig nettopp kåret til Sør-Afrikas beste biffhus).

Man har spilt også, med musikerne som deltok på innspillingen  "Patience for the little things". 

Fullt hus, glade mennesker, og med selveste Bruwer Raats i salen (slå ham opp, hvis du vil).

Første juledag ble feiret hos vår venninne Melanie og hennes familie. Til denne lunsjen hadde Melanie laget ribbe på norsk vis; den var langtidsstekt, først på 120 grader i 3 timer, så på 180 grader i 3 timer til. Kjøttet var selvfølgelig av super kvalitet, men Mels tilberedelse slår alle rekorder (!). Det er uten tvil den beste juleribba jeg har smakt (unnskyld, mamma). 

I langpanna hadde hun også lagt hvitløksbåter og eplebåter, som etter så lang tid hadde blandet seg med ribbefett og jeg vet ikke hva. Når disse bestanddeler ble krystet sammen, ble de til et utrolig godt tilbehør.

Nevnte jeg svoren? 

Sprø.

Mel hadde laget noe mer også; en aldeles nydelig salat, som bestod av ruccola, chevre, ristede pinjekjerner, samt skiver av modne nektariner, med en dressing av veldig god olivenolje, sennep, sitron, salt og pepper (visp sammen til det emulgerer, ha over salaten rett før servering). 

Sommer og jul i skjønn forening; verdt å prøve hjemme også.

Baie goed.

God jul og godt nyttår til alle og enhver. Især.

postet litt sent. publisert  i Hammerfestingen den 20.12.12.

I år har jeg ikke spist en eneste juletallerken.

Kanskje med unntak av den som var sist lørdag.

Den var hos mamma, med søster og svoger også tilstede. Vi forsynte oss fra serveringsfat, så noen "tallerken" var det vel egentlig ikke snakk om (selvom det var før jul).

Himla godt var det, dog, med super rødkål, ovnsstekte poteter, samt en saus som gjorde seg nytte av alt det gode som ribba hadde lagt fra seg i langpanna (pluss hvetemel. vann, worchestersus og soyasaus).

Svoren ble sprø og god også, uten at det nødvendigvis er det viktigste.

Til dessert hadde vi klementingelé (à la Jamie Oliver), som ble laget ved at vi presset ca 20 klementiner, slik at vi fikk 6 desiliter juice. Deretter raspet vi opp et tommelfingerstort stykke med ingefær, som vi klemte saften ut av. Denne blandet vi inn i klementinjuicen. Halvparten av juicen ble så varmet opp, sammen med 3 spiseskjeer med sukker, før den ble tilsatt 5 plater med bløtlagt gelatin. Disse ble så rørt ut, før kaldt og varmt ble blandet sammen igjen. Blandingen ble silt over i porsjonsformer, og disse ble satt på et kjølig sted i minimum to timer. Rett før servering, blanddet vi 8 spiseskjeer med naturell yoghurt sammen med ca en teskje vaniljeekstrakt (smak deg frem). Denne blandingen fordelte vi over geléformene, før det ble raspet over litt mørk sjokolade. En frisk og morsom dessert, som vakte begeistring blant oss voksne.

Hvis du tenker at dette er for sært for en tradisjonell julemiddag, så kan du jo prøve den som akkompagnement til finalen i korslaget? 

For å gjøre det ekstra festivt, så kan du blande i litt bruspulver. Eller cava.

Mens du vurderer mulighetene for et adoptivbarn i SOS Barnebyer. 

Med en sum tilsvarende 132 stemmer, gir du mat, trygghet og skolegang til et afrikansk barn i tre måneder.

Noe å tenke på.

Så var det ribberestene, hva gjorde vi med de? 

Vi strimlet dem opp, før vi hadde dem i stekepanna, på høy varme, sammen med hakket hvitløk, revet ingefær, strimlet rødløk, en finhakket rød chili, noen spiseskjeer soyasaus, noen spiseskjeer hoisinsaus, samt saften av ca en klementin. Vi stekte kjøttet sprøtt (stadig omrøring), og satte det til avkjøling. Når det ble kaldt nok, blandet vi inn klementinbåter, isbergsalat, samt litt mere revet ingefær. Dressing hoppet vi over, men vi fant et granateple, som vi delte i to og banket frøene ut av. Disse drysset vi over, som en siste tøtsj, rett før servering (fritt etter Jamie Oliver her også))

Nyttårsaften?

Champagne (eller Method Cap Classique, som er varianten i Cape Town), østers, blåskjell, krabbe, et par salater, litt godt brød, 

Kanskje sylte og sennep.

Veldig godt.